I dag er det siste dag i tigerens år, og vi er snart på vei inn i kaninens år, men hvilket årstall vi har kommet til i denne delen av verden er det ingen som vet. Det er jo strengt talt ikke så viktig, det som har noe å si er hvilket dyreår det er!
De to dagene vi har vært her har vi levd på romservice fra hotellet, rett og slett fordi ALT annet er stengt. Heldigvis er maten veldig god 
Men i dag skal det altså feires kinesisk nyttår! Forrige gang vi feiret et nytt år, for litt over en måned siden, ble det ingen vellykket feiring. Men våre bønner er tydeligvis hørt, og vi har fått et helt nytt år å feire. Hurra!
I resepsjonen kan de fortelle oss at stedet å dra til er innsjøen Hoam Kiem som ligger i ”gamlebyen”. Kinesisk nyttår har en viktig ting til felles ved vestlig nyttårsfeiring; det er så godt som umulig å få tak i en taxi. Men med god hjelp fra hotellet får vi faktisk tak i en taxi, men sjåføren rister bare på hodet og ber oss ta beina fatt. Det er umulig å kjøre inn til sentrum sier han.
Med iPhone som GPS må vi gå det lille stykket inn til byen, men med helt nye sko kan en 20 minutters spasertur virke ganske lang. Det tok ikke så lang tid før vi innså at taxisjåføren hadde rett, det var ikke mulig å kjøre og det var heller ikke mulig å gå! Det er virkelig mange mennesker i dette landet! Trafikken hadde tatt seg helt fri fra vanlige regler, biler og motorsykler kjørte på grønt og rødt om hverandre og konstablene som skulle dirigere trafikken hadde gitt opp til fordel for nyttårsfeiring.
På ulike steder i byen var det satt opp scener, men rundt de var det ekstra mange folk. Byen var full av fulle ungdommer, og om mulig, lo og pekte de enda mer i beruset tilstand enn de gjorde da vi var ute og handlet vinterklær i går.
Blondt hår og guttegjenger på fylla er en dårlig match, og det er det like greit å innse før det går ”galt”. Vi satt kursen tilbake mot hotellet.
Etter mange ubehaglige opplevelser i sentrum er det nok en liten underdrivelse og si at vi var livredde der vi spaserte tilbake til hotellet i Hanois mørke, og passelige folketomme bakgater. Og gleden var ubeskrivelig stor da vi faktisk kom oss hele og uskadde, etter å ha krysset den vanvittige trafikken flere ganger, tilbake til hotellet.
Men vi hadde pyntet oss for anledningen, og da virket det litt kjedelig å sette seg på hotellrommet for å sture på selveste nyttårsaften. Hotellets restaurant ble redningen! Utrolig nok var den åpen og vi fikk servert en herlig nyttårsmiddag!
Og som vanlig hadde vi en gyldig grunn til å spise en veldig god dessert! Marskake, det er alltid noe å feire
Ikke så overraskende hadde vi hele restauranten for oss selv, og vi hadde satt oss godt til ved vinduet så vi kunne se fyrverkeriet ved midnatt.
Midnatt kom, og det samme gjorde noen fulle mennesker fra ulike hjørner av verden. En fra New Zealand, en fra England og flere fra andre land. Bla bla, fyllesnakk, fyllesnakk, mens vi desperat forsøkte å nyte rakettene, og egentlig ikke var særlig interessert i å bli sjekka opp eller invitert på middager… ei heller i champagne. Men det hjalp litt på stemningen, og det hører strengt talt til på enhver nyttårsaften.
Vi forbannet den gjengen da vi våknet med champagnepine dagen etter, og ba til høyere makter om at vi måtte få slippe å møte på dem igjen, på byens eneste åpne restaurant.
Tags: Blog, Blogg, Chinese New Year Hanoi, Decorations Hanoi, Fireworks, Fyrverkeri, Jasbas restaurant, Kattens år, Kinesisk nyttår Hanoi, Mars Cake, Marskake, New Year 2010, Nyttår 2010, Nyttårsaften 2010, Nyttårspynt Hanoi, Rottens år
