Ser det ikke bare herlig ut??





Men den gleden varte ikke lenger enn til vi kom til flyplassen på vei ut til øya. Vi ble nektet å sjekke inn på flyplassen, fordi Vietnam Airlines personal mente vi ikke kunne presentere kredittkortet vi hadde betalt billetten med. Det de ikke skjønte var at et reservasjonsnummer for flybilletter og de fire siste sifrene på et kredittkort ikke er det samme. Utrolig, men rett før avgang slapp vi gjennom, og kom oss på et lite propellfly som skulle fly oss ut til Phu Quoc!

På flyplassen ble vi nærmest løpt ned av en hær med taxisjåfører med kart og lapper, og det var nesten så de tok koffertene våre for å sørge for at de fikk oss inn i bilen sin. Godt vi ikke lot en av taxisjåførene overtale oss til å bli med dem! Hotellet vi skulle bo på kom med en hel buss og hentet nesten hele flyet!

Bilveien





Når et helt busslass kommer til samme hotell på en gang blir det venting, vi ventet i langt over en time før vi i det hele tatt fikk sjekke inn, også måtte vi vente to timer til før rommet var klart.

Den idylliske stranden så slik ut





Da vi endelig fikk rommet vårt fikk vi sjokk! Det var faktisk mye verre enn gjestehusene vi var innom i Luang Parabang, og de var ikke særlig fine. Luftfuktigheten var vanvittig høy og alt i hele rommet var vått, og det var møkkete, veldig møkkete! For å gjøre misnøyen komplett gikk vi på hotellets restaurant for å spise lunsj, men maten var faktisk helt uspiselig, halvstekt og ikke ren, så det ble ingen lunsj den dagen. Vi forsøkte å skaffe oss en oppgradering, og ba om å få se på presidential suite, men den eneste forskjellen mellom den og vårt standardrom var havutsikten i motsetning til bassengutsikt!





Så vi dro ut på hotelljakt, men på en liten øy er det ikke så velig mye å velge mellom. Vi fant tilslutt et hotell som skulle være ”øyas fineste” men også det hotellet var møkkete og kjempe ekkelt.

Kvelden nærmet seg, og vi begynte å få litt panikk og vi var veldig sultne L Vi måtte finne et sted å sove, for så å forsøke å komme oss tilbake til Ho Chi Minh City dagen etter. Valget falt til slutt på Eden hotell. Der var det vertfall ikke like vått som på de andre hotellene, takket være klimaanlegg, men sengetøyet så ikke vasket ut og det var flekkete, det lå lange hår på badet og masse støv og dritt på gulvet og mange mygg!! Vi måtte dra på øyas eneste supermarked å kjøpe Pringles, som måtte duge som både middag og lunsj.

Det ble ikke så mye søvn den natten, og heldigvis fikk vi endret billettene våre og reiste tilbake til Ho Chi Minh city tidlig neste morgen, under et døgn etter at vi hadde kommet.

Det eneste flyselskapet som hadde nøyaktig to ledige billetter var Mekong Air, på førsteklasse.





Vi skal aldri mer høre på eksotiske og gode reisetips! For et grusomt sted!

Men ingen ordentlig reisedag uten et par startproblemer.

Vi skulle ta inn på Sherwood Serviced Residence. Men da vi kom dit viste det seg å være nok et løgnaktig hotell.  De skriver store ord på nettsidene sine, om tjenester som ikke finnes, en beliggenhet de ikke har og priser som ikke gjelder. Er det mulig? Og når de ikke kan tilbyr essensielle ting, som trådløst nettverk på hotellrommet, blir problemet så stort at vi ikke kan bli der.





Heldigvis hadde vi mye å slå i bordet med da vi måtte ringe bookingagenten for å kansellere. Så godt som alt de hadde oppgitt var ikke-eksisterende. Men likevel ble det er helvete før vi kom oss ut av hotellet og inn på neste. Hotellet hadde vært så sleipe at de hadde gitt oss en ”Early bird-discount”, som skal være en ekstra god pris for de som bestiller god tid i forveien, til tross for at vi hadde foretatt reservasjonen under 24 timer før ankomst. Og de som har fått et godt tilbud har ingen rett til å kansellere bestillingen. Det hjelper ikke akkurat at nesten alle vi har møtt på i dette landet er så pengegriske at de er villige til å lye og gjøre nærmest hva som helst. Hotelldirektøren fortsatte usannhetene til bookingagenten vår, som stakkars holder til i Europa.

Og da vi begynte rekken med klager for å komme oss ut av hotellet sa de faktisk at de var berett til å sette opp en hel spaavdeling og tilby oss døgnåpen romservice, som var to av tingene vi brukte som utgangsbillett. Særlig at det hadde skjedd …

Og ikke minst mente de også at de hadde gitt oss tidenes oppgradering, men vi telte sengene flere ganger og det var bare to, og ikke tre, som agenten vår fikk beskjed om. Det tok oss vikelig flere timer, men vi kom oss heldigvis ut til slutt. Vi ertet på oss hele resepsjonen, og vietnameserne får et plutselig anfall av og ikke lenger kunne snakke eller forstå engelsk når situasjonen begynner å bli ubehaglig for dem.

Hver søndag er spadag, for en god tradisjon Michela Hotel har ikke åpnet spaet sitt enda, så vi måtte finne et annet for anledningen. Det ble Su Spa! Manikyr og pedikyr hører med til en skikkelig spadag! Men denne dagen bestemte vi oss for å også unne oss en hælbehandling, ikke noe for sarte sjeler!

Spadamene startet med Solveig, og gikk løs på hælene hennes med en ostehøvel! Hun kom seg gjennom en fot, men da det var tur for fot nummer to var det ingen vei tilbake og Solveig besvimte i skjønnhetssalongen! Hun husker ikke så veldig mye, men hun våknet til slutt etter at Ingvild hadde slått henne i ansiktet flere ganger, til spavertinnenes store fortvilelse. Solveig insisterte på vann og Ingvild prøvde å formidle dette til de fortvilte damene, men det var ikke lett. Kaldt vann ble til varmt vann 3 ganger på rad, mens Solveig ville ha kaldt vann. På fjerde forsøk ble det heldigvis iskaldt vann!

Det er ikke akkurat første gang Solveig går ned for telling, og det kommer sikkert ikke til å bli siste heller! Besetningen på spaet var raskt på pletten med blodtrykksmåler og vann, og de insisterte på å ringe ambulansen. Men det fikk vi (Ingvild) heldigvis snakket de fra, og de lot oss ta en taxi tilbake til hotellet.

Her vel tilbake på hotellet





Vi kom tilbake til spaet igjen senere den kvelden, men da nektet de å gi Solveig noen behandlinger i frykt for at hun skulle dø, for da ville nemlig politiet komme og stenge dem ned. Men vi fikk heldigvis den ukentlige manikyren

Neste post på spaprogrammet var gjørmebad! På VIP-rommet sto det et eget gjørmebadekar og ventet på oss. Spavertinnen sto allerede og ventet på oss, og til vår store forundring var det faktisk gjørme som kom ut av kranen da hun skrudde den på. Vi hoppet ut i gjørma og dukket under med hele hodet. Det skulle visstnok være så bra for håret! Etter nesten en halvtime i gjørma var det på tide å prøve å få den av seg igjen, men det var rett og slett ikke mulig.





Så var det 20 minutter i urtebad og deretter 120 minutters lang massasje!

Ingvild har fått på seg massasjeklærne!





Dette var en veldig morsom opplevelse! Anbefaler alle å prøve dette!