Vi var ikke helt forberedt på synes som møtte oss på krokodillefarmen! Vi trodde de hadde en krokodille eller to, som vi har sett tidligere i Thailand.
Dette var ikke en vanlig krokodillepark for turister, detter er en ekte krokodillefarm! Her blir de født
Og vokser opp til å bli store og stygge
De har vanvittig mange krokodiller på denne farmen, som faktisk er veldig liten sett i forhold til antall krokodiller!
Stakkars krokodiller, dette må jo være dyreplageri!! Krokodillen ligger oppe på hverandre i både tre og fire lag.
Vi skjønner ikke hvorfor folk synes det er festlig å bedrive tiden med å se på dyreplageri, og enda mindre å delta i det! Bare se her hvordan turistene erter de store dyrene med kyllinger!
Steinparken er finansiert av en lokal forretningsmann med et spesielt øye for naturlig skjønnhet.
Skaperen av parken har brakt mange naturlige gjenstander hit, som han selv har brukt mer enn 30 år på å samle sammen.
Vi fikk hjelp av et russisk reisebyrå til å ordne med transport og inngang. Vi fikk en skreddersydd og eksklusiv tur med privat sjåfør som også var med som lokal guide!
Parken var kjempe fin! Og det var deilig å strekke litt på beina. Det blir veldig lite av det her. Mye på grunn av trafikken, og at det ikke er lagt opp for å gå noe sted her, også er det alle russerne som konstant er ute etter å ”ta oss”.
Dagens neste stopp var The Million Year Stone Park & Crocodile Farm!
Det som er så glimrende med dette stedet er at man kan slå tre fluer i en smekk! Steinpark, krokodillefarm og dyrehage i ett. Vi er som nevnt passe forkjølet, så dette kunne ikke passet bedre
De siste dagene har vi vært helt slått ut av en forferdelig forkjølelse. Sannsynligvis har vi blitt smittet på den flotte transporten de tilbyr her i byen, der vi sitter som sild i tønne (bokstavlig talt!!) sammen med alle slags rare (og syke) folk. Men i dag følte vi oss friske nok til å besøke Sanctuary of Truth.
Fra inngangen og fram til selve tempelet var det faktisk ganske lang, så vi ble hentet med hest og vogn og kjørt helt fram til toppen av trappen som fører ned til tempelet.
Når man skal inn i thailandske templer er det forbudt å vise for mye hud. Etter utallige tempelbesøk har vi lært oss kodene og kom for første gang god utstyrt med omslagsskjørt i veska.
Og fordi tempelet for tiden er under konstruksjon måtte vi ha på hjelm også. Vi var litt av et syn, men det stoppet ikke oss fra å få med oss den eneste ”ordentlige” attraksjonen Pattaya har å by på.
Sanctuary of Truth er et tempel eller en ”helligdom” som ligger i Pattaya.
I alt består byggverket av tre bygg, der alt er bygget i tre.
Tema for dette steder er hinduisme og buddhisme.
”Tempelet” er 105 meter høyt og dekker et gigantisk område ved vannet.
Bygget er i stil med gammel khmerarkitektur, som Angkor, og tildekker av håndskårede treskulpturer. Utrolig flott!
Her representeres hinduistiske og buddhistiske religioner og mytelogier fra Thailand, Kina, India og Kambodsja.
Prosjektet er basert på ideen til en Thailands forretningsmann fra 1981, og skal ferdigstilles innen 2025.
Dette er med andre ord ikke noe eldgammelt og mystisk under, og det er fortsatt under konstruksjon.
Vi trodde jo selvfølgelig, som navnet tilsier, at dette var et sted der apene lærte apetriks. Men det kan vel heller beskrives som verdens korteste apeshow, som varte ca 5 minutter. De (stakkars) apene må underholde turistene hver halve time, så da skulle det vel bare mangle at de får 25 minutter på seg til å puste i bakken mellom hvert show. Her kunne man også ri på elefanter, men vi har fått mer enn nok av elefantriding for lenge siden og nøyde oss med et aldri så lite apeshow.
Vi er jo tross alt i Pattaya, så det skulle vel bare mange at også apene kan danse “Go-Go”
Kino på første klasse i Thailand er virkerlig verdt å få med seg! Vi så “The Tourist” i VIP-sal.
Før filmen startet fikk vi vente i en VIP-lounge med hver vår blå drink Ingen store folkemengder eller kjas og mas som eller spreger Thailand.
Setene i kinosalen kunne lenes så langt tilbake at de ble som en seng, og det var servering under forestillingen. Setene var utrolig myke og behaglige. Midt i blinken! Absolut til å anbefale, sørg for å komme deg på kino hvis du noen gang reiser til Thailand
Spøkelseshuset. Herregud for et spøkelseshus! Vi ble sendt inn i “Haunted Adventure” sammen seks unge thaijenter. Inne i spøkelseshuset var det bekmørk og kjempe skummelt. Vi, og de seks jentene, måtte holde hverandre på skuldrene på ferden gjennom dette forferdelige stedet. Spøkelseshuset var full av mennesker i ekle forkledninger som skremte livet av oss. Plutslig spratt det ille tilberedte lik opp fra kistene, den gale legen hogget løs på pasientene så blodet sprutet og motorsagmasaker løp etter oss rundt i gangene i spøkelseshuset. Alle sammen hadde totalt paikk (for å si det mildt!!)
Ripley´s ligger i andre etasje på et digert kjøpesenter. Alle sammen stormet vi hylende ut nødutgangen der det sto lamslåtte shoppere, som ikke skjønte noen ting, og så på oss. Vi ble straks vinket inn igjen og ble pent nødt til å fortsette løypa til vi var ute. Definitivt ikke noe for sarte sjeler!
Etter en runde i dette spøkelseshuset føltes det som om vi hadde løpt 5-mila. Svette, skjelvende og utrolige glade for å være ute. Det ble veldig mye tåtråkking, skoene våre var helt ødelagte etter besøket i Haunted Adventure.
Det morsomste på Ripley´s var uten tvil Moving Theater i 4D. Vi ble med kinosimulatoren på en skikkelig Wild Snow Ride, kjempe gøy!
Ripley´s museum er en god blandig av det bissare og det utrolige! Her er verdens tykkeste mann gjengitt i en gigantisk voksfigur.
Det er virkelig helt utrolig hva de har samlet sammen på dette museet, ikke rart det heter Ripley´s Believet It or Not.
Et krympet menneskehode…
Ølbokser fra alle verdens hjørner
En annen ting vi så mye av på museet var ulike utrolig ekle ulykker som var utstilt ut som bilder og sårede mennesker var blitt til voksfigurer, æsj. Denne stakkars mannen har blitt bitt av en hai.
Neste stopp var speilhuset. Skrekk og gru, ikke gå inn på Infinity Maze hvis du har så mye som litt klaustrofobi! Før vi gikk inn måtte vi ta på oss hvite sokker og vanter.
Vi skjønnte raskt hvorfor. Infinity Maze er en labyrint av små rom der alt består av speil, gulv, tak og vegger. Romene har belysning i alle mulige farger, noen er helt mørke, så mørke at du ikke ser noen ting! For å finne veien ut av rommene må man kjenne langs veggene for å finne en dør som fører til neste rom. På den måten må man fortsette til man er ute. Typisk vår flaks måtte vi ta denne runden sammen med en slaskete russer og tre thaigutter. Kjempe gøy for de som liker speil på alle kanter og trange rom, for vår del – aldri igjen!
Først tok vi en runde på voksmuseet, der både vestlige og asiatiske berømtheter sto på reke og rad.
Her er det bare å ta fram kameraet og gå runden.
Veldig imponerende var det ikke! Ripley´s har ikke vært så veldig flinke til å gjengi kjendisene. Noen av voksfigurene skjønte vi rett og slett ikke hvem skulle forestille, men heldigvis hadde de sett en liten lapp ved siden av alle figurene vi kunne smugtitte på.
Kvaliteten var litt varierende, denne typen er ikke til å ta feil av.
Morsomt var det vertfall. Etter å ha reist gjennom Thailand på kryss og tvers har vi sett det som er verdt og se, og prøvd det som er vedt å prøve. Vi var overlykkelige for endelig å få noe festlig å ta bilde av!
Ripley´s tilbyr ulike attraksjoner og museer som inneholder rare og utrolige ting. Etter flere dager på stranda, var vi veldig klare for litt action, og det ble det!
Pattaya, den lille fiskerlandsbyen som har vokst fram til å bli en diger turistmaskin, det skjønneste kaos for mange, ren idyll for andre. Det er sexturismen som har satt Pattaya på kartet, det meste av den, eller kanskje bare den “synlige og aksepterte” delen, foregår i gata Walking Street.
Vi forundrer oss over hvorfor denne gata har fått navnet Walking Street, en gågate er det vertfall ikke. Når man først er i Pattaya er en liten tur innom nettopp denne gaten obligatorisk. Vi ruslet nedover i ettermiddagsolen, jentene hang allerede ut fra de utallige barene vi kunne se, veldige mange av barene har lukkede dører. Ufrivillig har vi allerede sett innsiden av en slik bar, noe som ikke akuratt har gitt mersmak, det samme kan sies om Walking Street.
Å møte på russere på chartertur til Thailand er ikke til å unngå. De er bokstavelig talt overalt, uansett tid på døgnet. Det virker som om god gameldgs folkeskikk og høflighet er noe de aldri har hørt om, for ikke å nevne at de aldri lærte at det ikke er pent å stirre på jenter sammehengende gjennom en halvtimes kjøretur i felles transport. Gamle og unge, gutter og jenter. Vi skulle gjerne gitt de et aldri så lite lynkurs i alminnelig oppførsel, men det eneste språket de skjønner er russisk.
I Pattaya (og Jomtien) finnes det ingen taxier, ingen tuk-tuk eller noen annen form for framkostmiddel som frakter deg dit du vil. Da står man igjen med et alternativ, feller tu-tuk som kjører i skytteltrafikk mellom Pattaya Beach og Jomtien Beach. Riktig nok veldig smart og billig, hvis du skal til et sted langs stranden da.. Hvis du vil se noe som ikke ligger på den strekningen kan du bare glemme det, eller leie en motorsykkel og håpe du fortsatt har livet i behold når du kommer fram.
Endelig kan vi se smilene bre seg hos befolkningen ved synet av turister og de aller fleste her er veldig hyggelige. Overraskende nok er det veldig stille og rolig her, og de har virelig funnet en god middelvei, ikke verken for mye eller for lite av noen ting. Lite folk, men det er aldri tomt, rikelig med restauranter men ingen innkastere, ingen selger og en endeløs fredlig strand der man slipper å dele idyllen med resten av verden.
De første to dagene har vi vandret langs stranden, tatt livet med ro og sett oss litr rundt. Vi har riktig nok enda ikke vært inne i sangnomsuste Pattaya Beach, men så langt er dette stedet mye bedre enn forventet
Langs stranden kjører det bilder med åpne lasteplan som folk kan hoppe på, og sitte på dit de skal. Hopp på i fart, betal 1o bath og tykk på stoppknappen når du skal av. Helt genialt!
De to dagene vi har vært her har vi blit forfulgt av tre fulle russiske gutter på motorsykkel. De finner oss i butikker, folkemengder, ja overalt, det virker som de følger etter oss.. Det er nok så ubehagelig, særlig fordi de har en uhyggelig tendens til å dukke opp i avsidesliggende gater uten folk. De skremte oss skikkelig den første kvelden vi var her!
Her på Jomtien Beach har vi leid en liten leilighet med to soverom og et lite kjøkken.
Etter to uker uten kjøkken begynner vi allerede å gå veldig lei av restaurantemat, det er virkelig undervurdert å ha et kjøkken, nå gleder vi oss veldig til å handle mat og å lage vår egen middag
Som vanlig holder ikke huseierne det de lover, vertfall ikke når det gjelder Internett. Byggningen vi bor i er helt ny, men likevel har de noe så gammeldags som Internett via kabel, og bare et uttak i veggen. De vi har leid leiligheten av er ikke akkurat av den hjelsomme typen, men Internett må vi ha. Da var bare en ting å gjøre, nemlig å ringe det lokale teleselskapet. De kom utrolig nok på dagen å installerte et veldig facy moden for oss
Leiliheten ligger ca 100 meter unna stranden, ned denne veien.
Vi ble kjørt langt, langt ut på rullebanen der dette lille propellflyet sto og ventet på oss. Vi var ikke så mange som skulle på flyet, men alle ble like overrasket over propellene, det faktisk ikke det var en eneste passasjer som ikke dro fram kameraet på vei inn i flyet.
Turen gikk veldig fint. Helt til vi kom til Pattaya. Der var det en brå slutt på all luksus. Her var det ingen som åpnet dørene eller fulgte oss inn i bilen, vi måtte til og med trille baggasjen vår selv.
På flyplassen ble vi møtt av en merkelig skrue som ventet på oss med en stor lapp men navnene våre på, i sivile klær og privat bil. I full fart på vei til byen jaget han fluer ut fra bilen gjennom vinduet. Han skravlet i ett sett hele veie fra flyplssen til hotellet. Tema var, hvorfor klarer ikke norske kvinner å holde mennene sine i sitt eget land? Hva i all verden er galt med oss fordi alle de norske menn kommer til Thailand på konejakt? Ikke vet vi..
Vi har hatt en fint opphold på Sea Pearl Villas. Hvis noen av dere skal til Patong bør dere virelig ta inn på det hotellet. Bla litt nedover for å se et tidliger innlegg med film og bilder fra suiten. Her har vi bodd på en fjelltopp, “isolert” fra maset i Patong. Dagen før vi skulle forlate hotellet fant vi en kjempe stor edderkopp på badet som personalet måtte fjerne. Etter det gikk vi som på spikermatter, så det var godt å endelig skulle dra.
Takk for oss, Patong!
Å reise tar en evighet! Så fort vi skulle reise fra hotellet var det slutt på servicen, vi måtte vente hele 30 minutter før vi fikk sjekke ut og transporten til flyplassen var en halv time for sent ute. Sjåføren har tydeligvis ikke av den utadvente typen. Han hadde parkert et stykke unna hotellet i påvente av at vi skulle slepe de blytunge koffertene våre dit, haha!!
Den bitte lille flyplassen i Phuket var stappfull! Kø for å komme inn, kø for å komme ut. Lunsj mått vi bare glemme, køen til alle restaurantene var milelange.
Nå er siste dagen i Patong snart over.
Vi kommer nok ikke til å savne noen ting på dette stedet, og vi kommer nok heller ikke til å komme tilbake hit.
Vi har hatt litt ufalks med været mens vi har vært her, en uke med strålende solskinn og en uke med sol og regn om hverandre.
Tidligere i dag gjorde vi et ærlig forsøk på å handle litt i byen. Selgerne kastet seg over oss som sultne gribber og hanldeturen endte i en bakgate, vell og merke uten irriterende selgere, der Ingvild tråkket i en hundebæsj!
Nei, Patong er ikke noe sted for oss! Alt er pakket og vi gleder oss til å dra til Pattaya
I dag ble vi faktisk sittende fast i heisen på hotellet. De som faktisk har sittet fast i en heis kjenner seg sikkert i igjen i beskrivelsen panikk og klaustrofobi! Spesielt når heisen begynner å falle…!!
Det gikk heldigvis fint tilslutt Og vi var faktisk veldig glade for å ta trappen opp da vi endelig kom ut. Nå har de heldigvis satt inn en ny heis
(Beklager litt varierende filmkvalitet, vi ble dyttet til alle kanter av folkemengdene mens vi forsøkte å filme)
Bangla Walking Street er Patongs bargate. Nedover Bangla gikk vi sammen med selskapet vårt på vei til stranden for å se på fyrverkeriet.
Og vi måtte gå samme vei opp igjen. Her var det så utrolig mange mennesker at det nesten ikke var mulig å gå! Veldig mange hadde fått i seg litt mye rart denne kvelden, og det lå mennesker å sov på gaten, i blomsterbedd og andre steder de hadde segnet om. Det var så mange av de at folk ikke verken brydde seg eller viste omtanke, vi måtte tråkke over flere sovende (bevistløse) mennesker som lå henslengt rundt i byen.
Hele byen var det skjønneste kaos!!
Veldig mange kjøpte “17-mai-spray” på gata og sprayet på absolut alle! Vi ble fulle av spray i alle regnbuens farger. For en uting å selge det til fulle mennesker!
Borat, som var byttet ut med en full turist, hadde kledd seg i julens farge og hadde et aldri så lite danseshow for et jublende publikum. (NB! STERKE BILDER!)
Turen opp Bangla endte på en bar som het Devil´s Playground (anbefales ikke!!). Og dette var ikke en hvilken som helst bar…
Her danset jentene nakne (!) på baren. Rundt baren satt det gamle menn og unge gutter fra alle verdens hjørner og slo jentene på rumpa med stokker.. Flere av jentene var veldig unge, sikkert ikke mer enn 14-15 år gamle
Disse jentene får ikke betalt for å danse i baren. Kundene kan betale baren for å kjøpe jentene “fri fra dansingen”, deretter kan de tjene penger på tjenestene de tilbyr..
I motsetning til resten av selskapet som fikk mersmak, fikk vi avsmak, og forsvant ut av baren like fort som vi hadde kommet inn! Her var det selvsagt ikke lov til å ta bilder, det kunne man garantert tjent penger på å selge som porno!
Så var det tid for tuk-tuk-jakt . Vi måtte betale dobbel pris for å komme oss tilbake til hotellet.
Konklusjon: Nyttårsaften i Patong er ikke gøy og anbefales ikke!
Turen gikk til stranden for å se på fyrverkeriet. Himmelen var i full eksplosjon i over en time!! Det var også mange som sendte opp lykter.
Det var utrolig mange mennesker ute. Selv om stranden er mange kilometer lang var den stappfull av mennesker, for å si det mildt. Nyttår på stranden minnet vel egentlig mer om et Rave Party enn nyttårsaften. Men vi fikk se mange fine raketter. Et nytt år har kommet
Tre kvarter for sent ute, men bedre sent enn aldri!
Vi ble plassert på et veldig internasjonalt bord sammen med en kineser, en fra Nederland, to franskmenn fra Irak og to tyskere.
Å kalle dette en gallamiddag er strengt talt å overdrive veldig! Nyttårsmiddagen måtte vi hente fra en buffé og underholdningen var midt på treet, men vi fikk god mat og god musikk
Her nærmer klokken seg midnatt og vi gjør oss klare til å dra ned til Patong sammen med hele bordet vårt, for å se på fyrverkeri
For noen uker siden overtalte Beer oss til å kjøpe thairullings. En dag hun kom for å lage middag til oss tok hun med seg en venninne som vi tror heter Pang,(eller Bang..). Sammen overtalte de oss til å teste ut den sterke tobakken…
Intet skal være uprøvd, ikke thaisigaretter heller. Dette er hysterisk morsomt, dette må dere se!!
Nå, når vi har sett på disse filmene i ettertid spør vi oss om hva som egentlig var i den tobakken…
Rullingspapiret var laget av bambusblader, og tobakken kjøpte vi i løs vekt i en liten plastikkpose. Det er ingen tvil om at det var veldig morsomt!
Når man reiser rundt med en koffert kan man ikke ha med seg all verdens av klær, og de klærne vi har begynner å bli slitne
Det er på høy tid med litt shopping! Vi dro til Phukets kjøpesenter.
Det er veldig vanskelig å finne noe som kan minne om vanlige klær. Nesten alle “klesbutikkene” er det vi tenker på som boder eller loppemaket, der de selger korte klær i ekle stoffer i typisk “made in china-kvalitet”.
Vi fant vertfall et ordentlig parfymeri der vi endelig fikk tak i ordenlig parfyme, jipii Er det noe det er vanskeligere å få tak i enn klær så må det være parfyme. I Hua Hin ristet de bare på hodet og sa at det eneste stedet man fikk tak i den slags luksus var på tax-free på flyplassen i Bangkok. Men da vi reiste fra Hua Hin dro vi fra en biteliten innenlands flyplass, og det hadde de ikke en eneste butikk!
For noen dager siden møtte vi en liten jente på gata som solgte parfyme, vi slo selvfølgelige til – og ble selvfølgelige lurt!
Nå har vi nettopp vært på siste skrik innen middagsunderholdning, 5-retters gourmetmiddag med sirkusunderholdning!
Vi ble kjørt til et sirkustelt der middagen skulle finne sted. Vi ble veldig overrasket da det viste seg at dette var alt annet enn 5-stjerners gourmet, men derimot en russisk sirkusmiddag.
Underholdningen var på russisk, for russere, og varte i nesten fire timer. Vi skjønte absolut ingen ting av hva som foregikk..
Vi fikk fem retter. Underholdningen gikk fra sirkus til totalt kaos hver gang det ble satt ny mat på bordet. Servitørene sprang rundt med maten, mens alle sukkespillerne hoppet og danset og hylte.
Heldigvis var det lagt inn noen innslag som ikke russiske drikkespøker.
Her har de plukket opp en mann fra publikum til knivkasting
slik har dere garantert aldri sett denne dama
den eneste artisten som ikke var russisk
Disse tre karene her gikk rundt i mørk dress og solbriller og skremte oss med rare spørsmål gjennom kvelden. Vi trodde de var en uvanlig rar form for sikkerhetsvakter. Men det var før de kom opp på scenen og begynte å strippe og hoppe.
Og det mest imponerende innslaget var dette.
Det skal også nevnes at maten var helt forferdelig. Alle de fem såkalte “gourmetrettene” deres var like store som en diger hovedrett. Vi skjønte ikke hvordan de andre klarte å få ned all maten, vi var helt sjanseløse.
Her er desserten. En merkelig kremost med bitter fruktsaus på toppen. Delikat, eller hva?
Overraskende nok kjeder vi oss veldig her! Så i mangel på noe bedre å finne på prøver vi så godt vi kan å underholde oss selv med ulike middgsalternativer. Etter litt googlig fant vi det vi tror er den fineste restauranten i Phuket, italienske Da Maurizio
Selve restauranten var ikke så veldig spennende, men de hadde veldig god capreze!
og italiensk fruktsalat Vi var velidg fornøyde med å ha slått i hjel en kveld!
Man kan vertfall ikke si at vi har hatt flaks med været under oppholdet vårt i Patong. I dag har vi vært her i en uke, og det har regnet fire av dagene.
Patong er helt ribba for kultur og opplevelser som ikke inkluderer mengder av alkohol. Vi kjeder oss faktisk litt her, og vi må begyne å tenke i nye baner for å gi dere noe å lese om.
I går kveld dro vi på Ladyboyshowet Simon Cabaret.
Selve showet var ikke så veldig imponerende, men de hadde et par veldig underholdende innslag.
Og det som er morsomt med showet er at alle jentene er såkalte “Ladyboys” – eller bare gutter som egentlig skulle vært jenter.
Her var det ikke lov til å ta bilder eller filme, men vi har som vanlig sneket til oss en liten snurt, for å vise dere
Etter showet stilte alle skuespillerne opp til fotoshoot
Da har vi dendelig fått opp gjesteboken vår
Den kan dere finne øverst til høyre, så nå venter vi spent på hilsner.
Minner om at det også er mulig å kommentere innleggene.
Været ble langt fra bedre, regnet høljet ned! Det var veldig synd å se alle minneslysene bli slukket av regnet, så vi bestemte oss for å dra fra stranden. På vei til tuk-tuken ble været enda verre, så vi måtte søke tilflukt på en thaibar.
Vi ventet og ventet på tørrere vær
men til slutt innså vi at været bare ble verre og verre, så vi kom oss i en tuk-tuk likevel, klissvåte!!
Her sender Ingvild opp en minneslykt .. Men til og med himmelen gråt denne kvelden, så vært gjorde det ikke akkurat enkelt for varmluftslyktene vi forsøkte å sende opp.
Solveig hadde ikke akkurat mer flaks, været stakk av med minneslykten hennes også!
Vi har pakket ut tingene våre og kommet oss i orden i den supre suiten vår. Phuket er ikke så verst likevell, men vi er veldig glade for at vi ikke bor på Patong Beach lenger, men at vi nå bor i Katu
Nok et herlig måltid på hotellet
Og kjempe god dessert!!
Det er utrolig hvilken stor forskjell flyttingen har gjort. Nå koser vi oss masse! Jula og Phuket har blitt mye bedre
Nå har vi nettopp kommet fram til det nye hotellet, 5-stjerners Sea Pearl Villas
Her er det helt fantastisk!! Da vi ankom hotellet i tuk-tuk ble vi nærmest båret ut av bilen sammen med bagasjen vår. Vi ble så forfjamset av all servicen at vi helt glemte å betale for taxituren vår. Vi sto i resepsjonen for å sjekke inn, med velkomstdrinker og håndvask, da det plutseligt gikk opp for oss at vi ikke hadde betalt. Latteren brøt ut i hele resepsjonen, jeg tror alle skjønte at vi aldri har vært på et slikt hotell før!
Årets julegave ble en 5-stjerners suite på 150 kvadratmeter med to soverom i 11 dager :)
Det er utrolig hvor mye et hotell kan ha å si. Hjemmelengselen ble kurert på et lite øyeblikk, nå vil vi aldri dra herfra.
Vi har to boblebad på terrassen, to soverom og tre bad Men viktgst av alt, masse plass!
Og faktastisk fin utsikt!
Her kan dere bli med Ingvild på visning!
Og se hvor fantastisk fint det er her om kvelden!
Litt misunnelige kanskje?? Kom dere til Thailand og prøv selv!
Det ble et mindre hyggelig møte med hotellets daglige leder som mente det bare var rett og rimlig at vi betalte for hele oppholdet. Særlig, haha!!
De to månedene vi har oppholdt oss i Thailand har vi lært at er det noe som funker så er det å true..Nåde hotellet hvis de ikke lot oss slippe unna med kun å betale for de tre dagene vi har oppholdt oss der, da skulle vi ringe booking.com som vi har bestilt hotellet gjennom å klage. Da endret situasjonen seg raskt, og vi ble enige om at vi kun skulle betale for de tre nettene vi bodde på hotellet
Patong er dritt og jula er enda verre! Og selv om hotellet er fint er det ikke dermed sagt at omgivelsene er like fine. Nabobygget er et hotell under konstruksjon som skal stå ferdig til nyttårsaften.
Dette er utsikten fra den lile terrassen vår. Her jober det en haug med folk fra morgen til kveld for å bli ferdige i tide.
Jeg trenger vel ikke nevne at vi mildt sagt er dritt lei av å våkne til smel og bråk før soloppgang hver morgen? Anleggsarbeidere har vel ikke akkurat rykte på seg for å behanndle blonde jenter med respekt heller.
Dette var det (heldigvis) ingen som informerte oss om, det er på tide å klage!
