Pattaya
Pattaya, den lille fiskerlandsbyen som har vokst fram til å bli en diger turistmaskin, det skjønneste kaos for mange, ren idyll for andre. Det er sexturismen som har satt Pattaya på kartet, det meste av den, eller kanskje bare den “synlige og aksepterte” delen, foregår i gata Walking Street.
Vi forundrer oss over hvorfor denne gata har fått navnet Walking Street, en gågate er det vertfall ikke. Når man først er i Pattaya er en liten tur innom nettopp denne gaten obligatorisk. Vi ruslet nedover i ettermiddagsolen, jentene hang allerede ut fra de utallige barene vi kunne se, veldige mange av barene har lukkede dører. Ufrivillig har vi allerede sett innsiden av en slik bar, noe som ikke akuratt har gitt mersmak, det samme kan sies om Walking Street.
Å møte på russere på chartertur til Thailand er ikke til å unngå. De er bokstavelig talt overalt, uansett tid på døgnet. Det virker som om god gameldgs folkeskikk og høflighet er noe de aldri har hørt om, for ikke å nevne at de aldri lærte at det ikke er pent å stirre på jenter sammehengende gjennom en halvtimes kjøretur i felles transport. Gamle og unge, gutter og jenter. Vi skulle gjerne gitt de et aldri så lite lynkurs i alminnelig oppførsel, men det eneste språket de skjønner er russisk.
I Pattaya (og Jomtien) finnes det ingen taxier, ingen tuk-tuk eller noen annen form for framkostmiddel som frakter deg dit du vil. Da står man igjen med et alternativ, feller tu-tuk som kjører i skytteltrafikk mellom Pattaya Beach og Jomtien Beach. Riktig nok veldig smart og billig, hvis du skal til et sted langs stranden da.. Hvis du vil se noe som ikke ligger på den strekningen kan du bare glemme det, eller leie en motorsykkel og håpe du fortsatt har livet i behold når du kommer fram.
