Ingvild skader seg
Slippers er veldig fine og behaglige sko..helt til de ryker, og sørger for at foten mister bakkekontakten i fart og sender deg bortover gulvet så lang mer er blant mange hundre mennesker på julaften!
AU!!
Julaften
For en sørgerlig dag!! Ingen julestemning, og hjemmelengselen tok nesten helt overhånd 
Vi forsøkte å ignorere hele julen og late som om dette var en helt vanlig dag, men det er ikke like enkelt som man skulle tro. Vi deppet på hotellet hele dagen, og kom oss først ut av rommet da det nærmet seg sen ettermiddag.
Vi fant en gigantisk restaurant der vi kunne innta middag på julaften, ikke julemiddag.
Her feiret vi julaften i selskapet til mange, mange hundre turister. Hvis dere lurer på hvordan det er kan dere se her!
Middagen var heller ikke noe å skryte av, det ble salat og biff, som er hverdagskost for oss
Det hele var rett og slett sørgelig fra ende til annen. Vi savnet Norge og bruke kvelden på å mimre om juleminner fra barndommen i Norge.
Vi fikk god underholdning
av et thaiband som faktisk sang veldig fint! Og fikk Ingvild til å smile 
Selv ikke to flasker vin bet på oss denne kvelden. Vi trodde faktisk ikke at det kunne bli verre nå, men de var før det begynte å regne, og skoen til Ingvild ble ødelagt så hun falt og slo seg.
Det var bare å innse at denne julen var helt jævlig, godt den snart er over!!
Gresset er ikke grønnere på den andre siden
På den meksikanske resturanten ble vi servert av en veldig søt jente med bar mage og cowboyhatt. Maten var desverre helt smaksløs og minnet litt om isopor. Det er virkerlig helt utrolig at de klarer å lage meksikansk mat uten smak! Men vi skjønte raskt at det ikke er mat som gjelder i denne byen. Nesten alle restaurantene er såkalte “party restauranter” og det er kun de to første sidene på menyen som faktisk inneholder mat, de resterende ti sidene er fylt med alkoholholdige drikker i alle mulige, tenklige varianter.
Vi ville gjerne se litt av byen så vi forsøkte å finne en bar uten toppløsdansing og stripping. Det endte med at vi vandret gatelangs i nesten én time før vi fant en bar for de få “ordentlige turistene” som ikke har kommet på charter-fylleferie.
Her hadde de levende musikk, og det var den utrolige fine stemmen som sang som lurte oss inn. Vi ble servert iskald rødvin. I baren foregikk det gjettelek om nasjonaliteten vår, en heldig vinner fikk spandert en drink (ikke av oss vi var ofre, ikke deltakere!!)
Det er helt umulig å komme i julestemning. Mange av de som velger å reise hit i julen gjør det for å slippe “det forferderlige maset”, som vi synes er en kjempe koslig høytid! Det er tydelig at Patong ikke skjønner hva jul her. Juletrærne her er blå, gule og rosa, ikke akkurat det vi forbinder med jul…
Vårt første møte med Patong
Patong er noe helt annet enn Hua Hin, forskjellen er så stor at det føles som om vi har kommet til et annet land. I Hua Hin fikk vi se “Thailand”, men Patong har vi sett før under et annet navn: Playa dél Ingles. Forskjellen er størrelsen, her er det ti ganger mer av alt, barer, turister, selgere, innkastere ..ja alt!
Gatene i Patong er så fulle av folk at det nesten ikke er mulig å gå her. For ikke å nevne byens bargate Bangla, hjelp! Thaigutter med flyers på alle kanter, som tilbyr en prisliste over damer og reklamere for Happy Hour. Det verste er at man ikke har noe sted å feste blikket, uansett hvor du ser er det garantert en (havl)naken dame der, eller en gammel mann med en ung jente i hånda. Det beste er å se ned på tærne sine og late som man vet hvor man skal. Ingen ting er “ekte” i denne byen, alt er satt sammen til et “paradis” for å glede turistene. Hele stedet er en spøk! Vi så politiet pågirpe en skespiller midt på gaten, til turister med kamerates store glede, som ikke skjønte “spøken”.
Det ble meksikansk til middag
Et ting det ikke er mangel på er utvalget, hurra!! Internasjonal mat på alle kanter. Her er det veldig langt mellom thairesturantene…
Hold dere langt unna folkens, her er det ingen ting dere ikke har sett før, og det er kjempe dyrt her! Godt vi bare skal være her to uker, måtte de gå fort!
Siralanna
Vi har landet trygt på flyplassen i Phuket, og der ble vi hentet og kjørt til Siralanna Hotel som ligger på Pathong Beach.
Hotellet var kjempe fint! Men vi synes rommet var litt lite og forespurte en liten oppgradering. Det fikk vi ikke fordi hele hotellet var fult, her er det nemlig høysesongens høydepunkt fra lille julaften til over nyttår.
Personalet var veldig hyggelige, hotellet var fint og vi storkoser oss
Orchid Paradise Hua Hin
Vi har hatt et kjempe fint opphold på Orchid Paradise i Hua Hin! Mange hyggelige nordmenn i “nabolaget” og god standard. Husene ligger fredlige til, men likevel ikke for langt unna byen og med det mest nødvendige som en restaurant og en lite butikk innen en 2 minutters gangavstand.
Huset leide vi av noen veldig hyggelige nordmenn. Midt i blinken, dette stedet anbefaler vi på det varmeste
Hvis noen skulle la seg friste til å leie et hus er det bare å ta kontakt med oss, så skal vi videreformidle kontaktinformasjon.
Phuket
Reisen har gått veldig bra! Vi dro fra den gamle flyplassen i Bangkok, og der var det nesten ingen trafikk og ingen køer
Vi kom oss raskt på dette rosa flyet, og like raskt ned igjen etter 1 time og 10 minutter i luften.
Nå er vi trygt framme på hotellet
Bye bye Hua Hin
Alt er pakket og det er tid for avreise
Rin har nettopp kjørt oss til flyplassen i Bangkok, Phuket neste!
Kakebakst
Det er siste kvelden og vi skal bake kake
Tro det eller ei, men denne kaken har vi tatt med fra Norge, via Spania og til Thailand. I dag var det enedlig tid for å bake den
Det har vært noen travle dager på slutter her, så alle måtte hjelpe til for å få kaken klar i tide til siste kvelden med våre thailandske venner.
til og med Rin ble satt i arbeid..
Resultatet ble herlig, kjempe godt
En ting vi ikke kommer til å savne…
…er alle middagene Beer har laget til oss!
Curry
Egg fra en såkalt “small bird”, som vi ikke aner hva er
En skikkelig 5-retters
Tofufisk
“Vanlig” fisk
Alle tenklige ingredienser i brun thaisaus
Ris i alle mulige varianter
Og kaker som ser veldig gode ut, men som smaker forferderlig!!
Hua Hin
Her er det berømte jernbanestasjonen i Hua Hin
Byens egen Buddha
Handlesenteret Market Village
Trafikken
Og den lokale restauranetn som ligger ca 100 meter unna huset vårt.
Her har vi spist middag nesten annehver dag i løpet av oppholdet
Et lite tilbakeblikk
Nå er det under et døgn til vi skal forlate Hua Hin og setter snuten mot Pukhet for å feire jul og nyttår.
Det er på tide med et lite tilbakeblikk!
Julestas
Etter utrolig mange forsøk på å handle klær har vi rett og slett gitt opp. Vi har handlet utallige plass som har sett veldig fine ut, men når plaggene er på sitter de ikke noe sted. Nå som et nærmer seg avreise har vi gitt alle klærne vi har handlet her til Beer.
Istenden for å kjøpe fine kjoler til jul, dro vi til disse søte damene
som satt på oss akrylnegler
Myggestikk
Og sånn ser man ut hvis man er så dum og glemmer myggsprayen!
Mens vi spise middag ute var det full myggfest på beina våre:(
Thai Boxing
Vi dro på thaiboksing med Rins venn Kong, som er en stor entusiast! Rinn satt fast i Bangkok og ventet på et nesnødd fly fra Europa som aldri kom…
Vi gledet oss veldig før kampene, men vi var vist ikke helt forberedet på hva vi gikk til. Først mann ut var denne slosskjempen her. (ingen av filmene passer for sarte sjeler!!!)
Han er 12 år og veier 20 kg. Vi ble nesten litt irritert, i den tro om at dette bare var tull, han er jo alt for liten til å bokse! Motstanderen hans, i samme alders- og vektklasse, kom også på banen.
Dommeren blåste i fløyta og vi fikk snart se at dette var langt fra tull! Her går de små guttene løs på hverandre med full kraft!
Begge sto på beina da kampen var over, vi skjønner ikke stort av thai, så vi aner ikke hvem som vant kampen.
I kveldens andre kamp var det to gutter på 15 år som bokset mot hveradre.
Publikum var veldig glade for å få litt mer fart på banen!
Og her kan dere se hvem som vinner og jubler av glede, mens taperen får førstehjelp i bakrgunnen…
Etter flere tilsvarende kamper var det tid for den siste kampen, og her spares visst “godbitene” til slutt. I den siste kampen gikk det heftig for seg, og vi fikk til og med se blod!
Se vinneren og taperen!
Litt jul likevel
Men vi gjorde likevel en liten juleinnsats og dro på juleshopping
Det viste seg raskt at julepynten ikke akuratt hadde verdens beste kvalitet og mye ble desverre bare vi tok på det. Juletreet manglet bein, men julesjokoladen var veldig god
Vi ga det er ærlig forsøk! Det var full julepynting til julemusikk med nisseluer på.
Ettter flere timer med fiksing av “julepynt” måtte vi se slaget som tapt. Resultatet ble et lite juletre som har holdt julestemningen oppe
Jul i Hua Hin
Her i byen er det ikke mye tegn til jul. Igen julemat, ingen julepynt, ingen julemusikk.
Det eneste juletegnt så lang er litt “juleynt” utenfor byens Hilton Hotel
Rin skjønner ikke helt hva jul er, så han er det ikke noe problem å få i skikkelig julestemning
Beers familie
Beer har snart presentert oss for hele familien sin! De to søte døtrene hennes har vært her flere ganger og vi har fått besøk av to av vennene hennes, samt en lite hundevalp, som dere har sett tidligere på bloggen. For noen dager siden hadde hun med den 73 år gamle moren som som vasket svømmebassenget vårt.
Og her er ekskjærsten hennes. Han kom innom for å slå av en prat med oss, fordi han trodde vi ikke fantes, og at Beer løy om jobben sin. Han er tydeligvis “superkjekk” og satt henne helt ut av spill her en morgen
En kveld helt uten om det vanlige!!!
I Hia Hin har kongen lagt ned forbud mot Gogo-barer fordi han har sommerhuset sitt i denne byen. Men karaokebarer glemte han å forby i farten. Rin tok oss med til en “karaokebar” så vi selv kunne få se…
Denne jente her er bare 18 år, hun selger seg selv gjennom å synge karaoker i håp om at noen skal plukke henne opp…
Vi fikk godt selskap ved bordte vårt. Denne søte jente her satt seg ned sammen med oss og insiterte på å stikke på 7elleven å kjøpe en flaske vodka så hun kunne lage en spesialshott til oss. Den bestod av vodka, masse salt, lime og sodavann, æsj…! Det var tydelig at dette ikke var hennes beste egenskap, vi brakk oss selv av lukten!
Så Ingvild reddet hele selskapet ved å ta gamle kunster i bruk
Jenta med shotten var en skikkelig “tomboy” men vi synes hun sang veldig fint! Hvis man “synes en av jentene på scenen synger fint” kan man komplimentere dem med å henge blomster rundt halsen dems.
Vi synes hun sang så fint at vi bestemte oss for å gi henne en kveld fri, og kjøpte henne med som syngende underholdning for kvelden
Rinn ble veldig glad for selskapet!
Neste stopp ble en anne karaokebar, der konseptet faktisk er karaoke. Baren var tom da vi kom, men det tok ikke lang tid før det ble full fest.
Vi storkoste oss, selvfølgelg, med levende underholdnig. Ingvild var spesielt glad for all sangen
Det ble et stopp til før det var på tide å dra hjem. Ingvild bestemte seg for å gå prostitusjonen litt nærmere etter i sømmene, og fant seg to thaijenter og forhøre om yreksvalgt.
Første tur på scooter
Etter seks uker i Thailand er det på tide å lære seg det alle andre allerede kan, kjøre scooter!
Vi bestemte oss for å leie hver vår scooter av Orchid, til en symbolsk sum. Neste dag sto disse fartsmonstrene utenfor døren vår og ventet på oss
Vi var mildt sagt litt skrekkslagne. Vi har sett mye tvilsom trafikk mens vi har vært her, og den er ikke akkurat som i Norge eller Spania.
Vi forsøkte å få Rinn til å gi oss et lynkurs i trafikkregler, men de er det viste ingen som verken følger eller kan så det mente han ikke var så viktig..Han ba oss holde til venstre og viste oss hvordan man starter og hvor bremsen er..
Før vi kjørte ut på veien tok vi en liten øvelsesrunde inne på område der huset vårt er. Slik var vårt første møte med en scooter.
Ingvild har kjørt litt scooter i USA, men Solveig har aldri vært i nærheten av noe likenende tidligere.
Vaktene som står ved innkjøringen til Orchid er passlig nervøse hver gang vi kjører fordi med. De springer ut på veien for å se om det er klart før de lar oss kjøre ut
Første turen gikk til glofressorten Black Mountain som ligger noen kilometer oppover fra Orchid, bort fra sentrum. Vi ble ganske overrasket over hvor mye trafikk det faktisk var på en liten vei på bygda! Men alle de andre sjåførene på veien viser hennsyn når de ser blondt hår under hjelmen, de kjører pent forbi og varsler at de kommer.
Her vel tilbake etter første tur
Beers Thailand
Beer ville gjerne vise oss en “bar” der hun pleier å gå ut med sine venner, som også er hennes tidligere arbeidsplass.
Det var en ny opplevelse! I denne baren holdt den lokale MC-gjengen til, men stedet var også fullt av mindreårige thaier som var ute å koste seg på en torsdag.
Det er ingen spøk når thaifolket drikker lokal whisky. I løpet av en liten time når festen høydepunktet, og derfra går det raskt nedover. Folk lå på bord og stoler og sov… Men vi, som kun hadde tatt et par slurker av bygdethailands svar på rødvin, men som egentlig minnet mer om cider med sukker, var klare i toppen!
Vi koste oss med levende thairock Før vi dro hjem.
Kryp
Her er det uskyldig utvalg av et par kryp vi omgir oss med.
Store sommerfugler overalt. De er egentlig veldig fine å se på, men ikke like hyggelige når de flakser rundt inne!
Og disse forferderlige, ekle, flyvende dyrene her.
For ikke å nevne greshopper på størrelse med undulater og gekkoer i alle størrelser.
Men det hyggeligste er alle froskene
Kongens bursdag
Vi var så heldige at vi fikk oppleve nok en stor begivenhet under oppholdet i Thailand, kongens bursdag.
Kongen er veldig populær blandt befolkningen i Thailand! Store bilder av han og dronningen kan man se i alle byer, langs veier og ja, overalt.
Når kongen har bursdag pyntes hele med lys, til busdagsfest. Over veiene henger det lanterner i forskjellige farger, og bygninger og trær pyntes med lys.
For befolkningen er kongen et symbol på stabilitet og ro i landet, da er det ikke rart det må feires litt
Kjempe fint er det vertfall!
Disse barna sang sanger for kongen i 119 timer i strekk. De begynnte på torsdag og satt der og sang helt til søndag kveld, som var kongens bursdag.
Vi måtte krive navnet vårt i en bok, og skrive en bursdagshilsen til kongen og henge den på en stor hjerteformet vegg.
Til gjengjeld fikk vi et bilde av kongen fra hans beste side.
Det er rett og slett ingen grenser for hva som stelles i stand for kongen!
Her er et lite klipp fra en av gatene i Hua Hin.
Verdens søteste hund :)
Hunden til Beer fra fått ni søte valper.
Men desverre var det en av dem som ikke klarte seg, og ble kvelt av moren.
Denne søte lille skapningen kom på besøk til oss, bare to uker gammel.
Vi hadde selvfølgelige veldig lyst på en liten valp Men vi har sendt nok hunder til Norge allerede!
Monsane River Kwai
Dagen før sjekket vi inn på sparessorten Monsane River Kwai.
Vi gledet oss til å komme oss bort bra byen en helg, og ikke minst tilbringe litt tid på hotellets spa. Hotellet lå rett på elven og hadde veldig fin utsikt
Men det var også alt hotellet hadde å by på. Dette ble første gang vi hadde skikkelig uflaks med et bestilt hotell. Hotellet lå langt unna nærmeste tettsted, helt alene i skogkanten sammen med et pukkverk. Hotellet hadde et spisested med et par thairetter på menyen, spaavdelingen så vi aldri noe til..
Den eneste underholdningen hotellet hadde å by på var en hane som ruslet rundt på hotellet og vekket oss klokken 07.00
Vi fikk “hjemmelengsel” og dro tilbake til Hua Hin en dag før planlagt
JEATH War Museum
JEATH er et krigsmuseum under “åpen himmel” som vitner om alle som falt under konstruksjonen av Death Railway og broen over elven Kwai.
Denne typen her ønsket oss velkommen i døren
Hele krigshistorien er malt rett på veggen, gangene var som en vandring gjennom historien.
Krigshelter på rekke og rad!
Inne i museet var det stilt ut mange kriggjenstander høyt og lavt.
Våpen
Knokler
Japanernes servise og bestikk
Ulike våpendeler
Kisten til en amrikansk soldat
Og ute hang alle kanonene på rekke og rad
På musset kunne man også se hele den thailandske kongefamilien, mange generasjoner tilbake, som var malt på veggen.
Og til slutt kom vi til en grusom bildeserie som vitnet om krigens hendelser..
Og dette bilder skjønte vi aldri hvorfor hang på veggen, (hæ??)
På vei ut var Solveig veldig glad for å finne en hest
Ingvild stilte seg opp sammen med damene.
JEATH – Japan, England, Australia, Thailand og Holland.
River Kwai og Death Railway
Vi tok en helgetur til en by som heter Kanchanabrui, for å komme oss bort fra alt maset i Hua Hin og for å se Death Railway og Riwer Kwai.
Tusen vis av allierte krigsfanger og asiatiske arbeidere jobbet med å bygge denne Death Railway under den japanske hæren for å bygge denne 415 km lange jernbanen mellom Thailand og Burma. Jernbanen skulle frakte forsyninger til Bruma der der japanerne kjempet mot den britiske hæren.
Under andre verdenskrig ble broen bombet flere ganger, men har blitt bygget opp igjen.
Dette måtte vi se med egne øyne. Til vår store glede kunne vi gå på skinnen over broa. Det var passe skummelt! Det var langt ned og broa så ikke ut til å være i så god stand. Broen er ikke akkurat “tett som en vei”, men vi balanserte så godt vi kunne på skinnene. Det var faktisk nummeret før Ingvild falt gjennom skinnene og ned i vannet, men det gikk bra
Rett etter at dette bildet ble tatt så kom toget, det var så vidt Solveig rakk å smile før hun måtte smette ut på en liten avstikker på broa for å unngå toget!
Det opprinnelige toget som gikk her under krigen har havnet på museum,
Tidenes verste måltid!
På vei ut fra Floating Market møtte vi “tilfeldig vis” på en mann som kunne anbefale en veldig fin restaurant som lå like ved. Det kunne ikke passet bedre, vi var skubbsulte etter turen på markedet. Han viste oss noen kjempe fine biler og kunne love oss god mat.
Vi ble litt skeptiske allerede på vei tilrestauranten fordi det viste seg at den lå langt unna alfarvei, blandt bondegårder og rismarker helt i utkanten av en liten landsby. Etter å ha kjørt oss bort et par ganger på veien, og hatt flere diskusjoner om hvilken retning den smilende mannen hadde ment vi skulle kjøre til, var vi veldig glade for å komme fram. Fint var det også, like ved elven!
Deretter gikk der fort nedover. Vi ble plassert på en skjevt bord med en hullete og møkkete duk, med enda skjevere stoler. En dame, som så ut som en hvilken som helst gjest med veska over skulderen, kom med plastbestikk som var møkkete og fett, æsj!
Vi ventet og ventet på maten, som endelig kom etter næmere 45 minutter. Det ble froskelår, sjøgressuppe og andre mindre fristende retter..blant annet en suppe med hel fisk..
Selv ikke thaien ville røre denne maten, og da er det veldig ille!! Dere skal være glade vi har spart dere for resten av matbildene..
Vi ga opp maten, og bestemte oss for heller å ta en tur på toalette. Men det var før så dette!
Ikke nok med det, maten var også uvanlig dyr! For et dårlig sted.
Snakk om å gå rett i fella! Heldigvis så vi flere fra markedet som til restauranten i tur og orden. Han lurte mange han, den smilende mannen!
En liten hyllest til Buddha
Og deretter måtte vi selvfølgelig ta den obligatoriske turen innom stedets tempel.
I dette tempelet var det stille og rolig, ingen munker eller turister. Så vi benyttet oss like gjerne av anledningen til å “be til Buddah”
Beer samler sammen alt man trenger for å gi Buddah en liten hyllest
En, tro, tre ned på kne og be
Etter bønnen var vi så heldige å få litt gull av Buddha, for å pynte han!
Rinn, som kjørte oss til markedet, ville også være med på moroa så fort vi kom oss inn i et tempel, og kom nikende forran kameraet for å være med på bilde.
Siste ”plikt” før vi kunne forlate tempelet var å kjøpe en pose med fiskemat for å støtte tempelet
Coconut Sugar Farm
På sightsieengturen besøkte vi en Coconut Sugar Farm. Som navnet tilsier, et sted der sukker vinnes ut fra kokosnøtter.
Som dere kanskje har lest tidligere på bloggen er Beer veldig glad i å fore oss på alt som har med kokos og kokosnøtter å gjøre. For henne var dette midt i blinken, og for vår del ble det kokossukker, kokosmelk og mange andre produkter som var sukkret med kokos…
Ingvild falt for kokosnøttsukker og søte bananchips som hun måtte handle med seg “hjem”
Og slik ser en kokosnøttfarm ut.
Floating Market
Endeling hadde vi klart å sette av en dag til å handle på det flytende markedet Bangkok er så berømt for! Vi dro vel og merke til det originale Floating Market, det er nemlig utrolig hvor mange “liksom Floating Markets” som har dukket opp på alle elvene. Heldigvis fikk vi en båt med motor, og ikke en båt med padleårer som oppreinnelig ble brukt den gang da dette var et “ordentlig marked” og ikke en stor turistattraksjon.
Beer ble med på turen som lokal guide og inngangsbillett til “Thai price”
Det er et lite stykke fra brygga der man hopper ombord i båten, til man kommer til selve markedet.
På veien inn til markedet var det mye rart å se på, og vi kjørte forbi mange “butikker” som solgte alt mellom himmel og jord som vesker..
hatter..
Buddha i alle farger, former og fasonger..
En flytende restaurant..
Inne på selve markedet var det mange mennesker og mange båter
Se selv
Vi var så opptatt av å se på alle båtene og alt det rare de solgte at vi helt glemte å handle noe selv.
Etter at vi hadde vært gjennom hele maredet på langs og tvers fikk vi en liten sightseeingtur
Wat Arun – Temple of the Dawn
Under båtturen tok vi et lite stopp innom Temple of the Dawn, som ligger like ved elvebredden.
Vi viste ikke at vi skulle innom et tempel på veien, og var ikke like godt forberedt som vanlig. Men guiden vår reddet situasjonen og lånte oss noen passende klær, slik at vi fikk komme inn på tempelområdet.
Selve templet er 104 meter høyt og er dekorert med porselensbiter som er hentet fra Kina.
Det som gjør dette tempelet spesiellt er at man kan “klarte” opp alle trappene til toppen for å se på utsikten.
Da var det bare å ta beina fatt og komme seg til toppen for å se på den flotte utsikten
Og de fine utsmykningene helt på toppen!
Vi angret litt på at vi hadde klatret oss helt til toppen da vi så nedover trappene som skulle føre oss ned igjen. Trappetrinnene var smale, bratte, skjeve og høye – og er virkerlig mye verre en det ser ut som her!
Vel nede igjen tok vi en liten titt inne i tempelet der munkene var midt i bønnen.
River-sightseeing
Siste dagen i Bangkok dro vi på river sightseeing for å ta en titt på elva i dagslys. Vi kjørte riktig nok et lit annet sted enn vi gjorde på dinner cruice, men det var et helt annet syn som møtte oss denne morgnen! Igjen ble vi fraktet til samme kjøpesenter for å stige ombord i båten, men stemningen var en litt annen i dag. Sightseeingbåten var liten og fargerik, i den ble vi plassert sammen med en hyggelig guide og en bortkommen mann fra Finnland!
Her bor det faktisk folk..
Vi var vertfall helt overbeviste om at det var nummeret før husene sank til bunns!
Men denne dagen var det høyvann, så guiden vår kunne betrygge oss med at det vanligvis ikke ser så ille ut
Vi var helt engige om at hvis noen av oss skulle bodd slik ville det blitt i dette koslige huset
Vannet i elven var veldig møkkete! Men likevel kunne vi se flere som tok “morgenvasken” utenfor huset mens vi kjørt forbi. Flere hadde også hele champoo og tannbørste i en liten kurv som stod ved elven.
Her har vi filmet en liten snutt av hordan det ser ut langs Chao Phraya
Krathonger og fyrverkeri
Etter en bedre middag var en endelig våt tur til å sette lysende krathonger på vannet og ønske oss en lykkelig framtid
Vi fikk god hjelp av båtens personale til å sjøsette blomstene..
Hele kvelden ble avlsuttet med et kjempe stort fyrverkeri! Som ble sendt opp fra taket på utallige båter på elva.
Det er helt klart det største fyverkeriet vi noen gang har sett Kjempe fint å se på.
Pang, pang, pang!!
Grand Pearl
Det viste seg rask at dinner cruice var midt i blinken denne kvelden. Vi ble plassert ved en lite, korslig bord på øverste dekk med glimrende utsikt!
Vi fikk kjempe god mat og vin, og levende musikk mens vi seilte opp og ned Chao Phraya. Men midt i all idyllen viste deg seg at båten hadde kjørt fra to passasjere, så vi måtte snu og hente dem 
Skål !
Underholdning på brygga
Det beste stedet å feire Loy Krathong på er helt klart på dinner cruice i Bangkok! Vi ble som plukket opp på hotellet sammen med en haug andre gjester som hadde bestemt seg for å tilbringe kevlden på elva, og kjørt til havnen, som viste seg å være underste etasje på et stort kjøpesenter.
På brygga var det full fart, mange mennesker og utallige båter på vei inn og ut.
Mens vi ventet på at båten vår skulle komme ble vi underholdt av disse søte jentene på brygga!
Her fikk vi gå ombord i båten.
Grand Pearl
Loy Krathong!
I november feires lysfestivalen Loy Krathong (loy betyr ”flyte” og krathong betyr ”flåte”) over hele Thailand.
Dette feires ved at ”alle” lager krathonger av bananblader eller halve kokosnøtter som de fyller med blomster, lys og røkelse. Krathongene settes på vannet, slik at de skal bringe et langt, godt og lykkelig liv!I tillegg til krathonger som settes på vannet sendes det også opp mange lykter med brennende lys.Denne tradisjonen stammer fra India, hvor en liknende takkefeiring til Brama og Ganges sjel (Deepavalee) finner sted. I 1863 sørget Kong Rama IV for at Deepavalee-festivalen ble adoptert til Thailand som en høytid til ære for Buddha.I tillegg til hyllesten til Buddha skal også det å sette krathonger på vannet sørge for at alt vondt drivers vekk og man får en ny start. Mange mener også at det bringer god lykke, og ikke minst er det en takk til vannets gud.
En festkledd thai-jente
Wat Pho 2
Hadde tydeligvis glemte å få med noen bilder til det forrige innlegget, så her kommer det mer å kose seg med
Her ser man hvor utrolig flinke det er med detaljer
Og ikke minst her
På veien ut, møtte vi også på denne stående buddaen
Og fant ut at inni disse legger de asken til døde folk, og gjett om det var mange av dem!
Og sist men ikke minst. En budda som mange har gnidd på for å få hell og som dere kan se, noen kroppsdeler er med “lykkegivene” enn andre :p
Wat Pho
I tempelet Wat Pho fikk vi se den liggende buddha, som er hele 46 meter lang.
Vi kunne jo heller ikke unngå å se under føttene hans
Som tydeligvis skal betyr et eller annet, men det har vi desverre glemt i farten .. hehe …
På utsiden av tempelet var det masse fine ting å se på, blant annet en bitte liten foss
Mange forskjellige buddaer som folk har donert til templet
Flott tårn
Vakre utsmykninger
Guiden vår fortalte også at alle thai-folk donerer penger til tempelet og får i gjengjeld ta en boks med ca 200 mynter
Vi tok begge mot til oss og donerte penger til templet så vi kunne få noen mynter vi også … deretter satt vi i gang!
Som dere ser, var Ingvild veldig fornøyd da vi endelig nærmet oss slutten og vi hadde holdt tunga sånn nogen lunde rett i munnen, da det var samme antall mynter som krukker, og vi gjerne skulle ende opp med den siste mynten i den siste krukken …
Grand Palace
Grand Palace er som en egen liten by full av templer, museer og parker, som ligger like ved den store elva Chao Phraya i den historiske bydelen Ko Rattanakosin i Bangkok.
Fra 18. århundret til midten av 20. århundret var dette en kongelig residens, men i dag er det en av Bangkoks største attraksjoner. En tur her tar fort noen timer hvis du vil få med deg alt, spesielt på en lørdag som også var en så kalt Budda-dag
Da vi gikk inn portene var disse to herremennene de første som møtte oss
Og rett rundt svingen, møtte vi en skokk av dem!
Da vi endelig fikk kommet oss forbi alle de “skumle” vaktene, møtte et herlig syn oss
Deretter bar de i kø for å komme seg ordentlig inn på området. Da vi endelig hadde gitt fra oss billetten og gått gjennom køen for faranger (utlendinger), fant vi denne mannen sittende å male på veggen. Hvordan er det mulig!?
Deretter bar det rundt på det store området for å titte litt
Vi fant blant annet et kjempe vakkert “tempel” i gull
Enda en flott ting i gull
Vakker utsmykkning
Grand Palace svar på sinnataggen …
To kjekke voktere
Og to ikke fult så kjekke typer, for å si det mildt …
Et veldig flott klokketårn
Og til slutt måtte vi beundre all den deilige frukten de hadde satt frem til kronprinsen som skulle komme på besøk på ettermiddagen, fordi det i dag skal arrangeres fullmånefest
Wat Phra Kaew som er hvilestedet til Emerald Buddha, (smaragdbuddah) var dessverre stengt denne dagen. Men et lite bildet har vi sneket oss til …
Ikke alle har det like lett …
På vei fra tempelet kjørte vi forbi en del ung egutter som satt på gaten og drakk og sniffet.
Det var et veldig trist syn, midt på lyse dagen og spesielt så unge som de var …
Wat Trai Mit
Wat Trai Mit er et av Bangkoks mest populære templer på grunn av gullbuddahen.
Gullbuddahen er 3 meter høy og laget av 5500 kg rent gull, noe som gjør han til verdens største gullbuddha. Det er anslått at statuen er over 700 år gammel, og ble laget i løpet av Sukothai-perioden.
Tilbake i tid, da det gamle kongeriket i Siam var i krig med Burma, ble det med et ytterste laget på statuen som dekket den, slik at det så ut som en vanlig buddahstatue av gråstein. På denne måten regnet de med at statuen ville tiltrekke seg lite oppmerksomhet fra de burmesiske fiendene. Men dette var det svært få som viste om, og det er fortsatt utkjent hva som skjedde med de som faktisk visste det.
Mange år senere, i 1955 da de skulle flytte statuen, måtte fjerne den ene armen fra resten av kroppen for å frakte buddhaen inn i et tempel. Da ble det oppdaget at i midten av denne buddhastatuen skulte det seg en buddah av massivt gull.
På vår spennende oppdagelsesferd rundt i templet fant vi også denne skapningen
På veien ned igjen møtte vi på en spennende gjeng …
Som sannsynligvis var på vei inn i messa, sammen med alle de andre …
R.I.P Tussi :(
Ingvilds kjære pusekatt, takket for seg 29 november 2010.
Hun kommer til å være dypt savnet i Nils Bays vei, men vi sitter igjen med alle de gode minnene
Familien Sundland husker vel alle hvordan Pussi forsvant (moren til Tussi) og vi tok Tussi inn i varmen
Tror Tussi ble rundt 10 år og vi kommer til å savne henne!
R.I.P Tussi – vår søte, snille og kjære katt
Tempelrunde
Nesten morgen hadde vi booket oss inn på en guidet tempeltur. Avreise fra hotellet klokken 08.00 med Wat-Tri som første stopp. Vi ble plukket opp av en kjempe søt guide med en liten minibuss som skulle frakte oss runt den dagen.
Men igjen var det denne trafikken. Akkurat denne lørdagen gikk det store blomstermarkedet i Bangkok varmt fordi Thailands skulle feire en av de store høytidene sine, ”fullmånefest”, neste dag.
Et av ritualene som hører til fullmånefest er nettopp å sette blomster og lys på vannet ….
i forbindelse med høytiden skulle kromprinsen besøke Gran Palace, og når et medlem av kongefamilien kommer på besøk er det ingen grenser for hva som skal forberedes.
I tillegg var det også maraton i Bangkoks gater denne morgenen, samt vanlig morgenrush for ikke å nevne at det var buddadag.
Med andre ord var trafikken verre enn vanlig! Og det var bare en ting å gjøre, hele følge måtte hoppe ut av bilen, midt i veien, snirkle seg gjennom trafikken, for så å spasere den siste kilometeren til Grand Palace.
I templene har de en streng dresskode, så hele følge hadde kledd ser deretter, i lange (varme) klær.
Det var mildt sagt dødsvarmt! Guiden vår var tydeligvis vant til slike forhold og spratt av gårde bortover veien, mens det sto litt dårligere til med oss turister. Da vi nesten var fremme ved tempelet fikk Solveig heteslag og kastet opp
Da bestemte vi oss for å la guiden og resten av turistene starte tempelrunden uten oss. Isteden gikk vi og kjøpte masse vann, og satt oss i en park rett utenfor tempelet.
Den parken var vist ikke akkurat byens beste strøk. Uteliggere, slitne selgere og møkkete duer på alle kanter. Etter en liten stund kom en av uteliggerne bort til oss å advarte oss om å oppholde oss i parken, da tok vi raskt hintet og kom oss av gårde på tempelrunde vi også.
Sky Bar
Utenfor restauranten var det et stort og fint uteområde med en knøttliten, rundt bar som lå helt på kantet av bygget. Folk sto tett i tett rundt baren og nøt utsikten med en kveldsdrink.
Levende jazzmusikk og byens elite i god blanding med turister og andre som hadde funnet veien opp hit.
Bedre utsikt skal man lete lenge etter, den kan rett og slett ikke beskrives! Vi så over hele byen med veier og kanaler, templer og skyskrapere.
Det ble en rask drink før høydeskrekken vi hadde holdt i sjakk i nesten fire timer begynte å melde seg. På tide å ta heisen tilbake til jorda.
Gourmetmat i skyene
Skoene satt som et skudd og middag ble utsatt to og en halv time.
Vi hadde bestilt bord på den italienske restauranten Mezzaluna, og gedet oss veldig til italiensk pizza som en kjærkommen avveksling fra ris og cashewnøtter. Mezzaluna ligger på toppen av et av hotellet State Tower. Her blir vi raskt sendt rett til 64. etasje(!!) med heis. Det var omtrent som å ta spaceshotten og dottene satt godt i ørene da vi nådde toppen.
Vi ble plassert på et bord rett ved de store vinduene som dekket hele restauranten med fantastisk panoramautsikt over byen.
Vi følte oss kanskje ikke helt som det gjennomsnittlige klientellet, og saken ble ikke noe bedre da vi forsøkte oss på å bestille bare en rett. En av servitørene våre bare lo, og mente men ikke ble mett av det. Det ”vanlige” er å bestille minst åtte retter, så det ble åtte retter.
Kniver, gafler og andre redskaper lå i lange baner ved tallerkene våre. Og det var på tide med litt vin. Det ble spansk rødvin, som koster ca 15 euro på butikken i Spania, her kostet er 25 euro for et glass.
Maten var kjempe god, selv om ingen av oss egentlig skjønte hva vi fikk. Hver gang det kom ny mat på bordet kom det også en mann som forklarte oss hva maten bestod av. De to ingrediensene som sitter igjen er svart kaviar og trøfler, håndlaget italiensk kremost og vellagret brie, ikke akkurat pizza …
Heldigvis kom alle rettene i små størrelser, og vi kom oss gjennom åtte retter, en forrett og dessert. Da var vi sprekkeferdige og klare for den gigantiske regningen. Her betaler man like mye for opplevelsen som maten.
Vi fikk også tatt et hyggelig farvel med de fantastiske kelnerne våre
Skoshopping
Denne kvelden hadde vi reservert et bord på Bangkoks høyeste og flotteste restaurant. Ingvild dobbeltsjekket reservasjonsnummeret da hun kom over den meget strenge dresskoden vi måtte følge for å slippe inn på restauranten, sandaler og slippers var forbudt! Det hadde ikke vi fått med oss før avreise fra Hua Hin, vi måtte ut på skoshopping.
Det vare bare tre timer til vi måtte være på restauranten og vi var fortsatt våte etter dagens attraksjoner i parken. Passe stressa fikk vi tak i samme tuk-tuk som dagen før.
Vi forsøkte å forklare sjåføren på den dårligste engelsken vi kunne (slik at han skulle forstå det), at det nærmest stod om livet, og vi måtte ha tak i pene sko fort! Han var tydeligvis ikke å godt kjent med hastverk og fikk tak i datteren med barnebarn og svigersønn slik at vi kunne hilse på de. Etter å ha liret av oss høflighetsfrasene og var på vei ut av tuk-tuken tok han poenget og satte kursen ut mot veien.
Igjen ble vi stoppet av trafikken som sto helt stille dagen før den store dagen, fullmånefesten. Etter 45 minutter hadde vi sneilet oss nesten tre kilometer til ”skobutikken”, som viste seg å være en skredder.
Skredderne er en forbannelse i Bangkok! De bestikker alle byens sjåfører med gratis bensin mot at de alltid kjører passasjerene til dem, uavhengig av hvor de sier at de skal.
Raseriet gikk utover den stakkars skredderen, som lovet at han skulle jobbe så fort han klarte – og ha formsydde sko klare innen to dager. Nei takk, vi trengte sko om under to timer.
Da vi kom ut igjen var det tydelig at sjåførens ettermiddagswhisky hadde slått inn for fullt. Han trengte hjelp av en mann på gata til å starte kjøretøyet. Da hoppet vi ut!
Og der sto vi, midt i Bangkok etter solnedgang uten anelse om hvor vi var..Vi gikk så fort beina klarte å bære oss gjennom byens mørke bakgater, snikende mellom fulle og sovende, og de som lette i søpla. Vi var redde og fortvilte, og ante ikke hvor vi var. Alle åpne steder lå på andre siden av en stor vei, hadde vi forsøkt å krysse den hadde vi nok ikke sittet her nå.
Tilslutt fant vi en tuk-tuk, som igjen kjørte oss til en skredder da vi ba om å bli kjørt til hotellet vårt. Vi var lei av skreddere, og hadde ikke tid til å handle der nå da middagsreservasjonen nærmet seg ed stormskritt. Og han ville ikke kjøre oss til hotellet, da han mente at trafikken gjorde det umulig å komme fram. Vi hadde ikke noe annet valg enn å la sjåføren presse oss for penger, for å komme trygt hjem.
Vel tilbake på hotellet fikk vi tak i hotellets sjåfør for å komme oss til en skobutikk detter det misslykte forsøket. Beskjeden fra han var klar, helt umulig å komme fra i byen i kveld. Han forklarte oss veien til et kjøpesenter i nærheten, så vi måtte ta beina fatt.
På senteres matbutikk Tesco fant vi noen brukbare sko, så det ble de
Sjåføren fortalte oss senere at det var livsfarlig å gå i Bangkok etter mørkets frambrudd, spesielt for nordiske jenter med lyst hår.. Resten av helgen sverget vi til han!!
Avreise
Etter syv timer i drømmenes verden var vi veldig klare for avreise.
Da klokka begynte å bli en del …
Mens vi sto og ventet på transporten vår kom alle bussene med skoleelever kjørende forbi.
Vi fikk stående applaus og både jenter og hylte og skrek. Vi ble så forfjamset at vi ikke var raske nok til å ta opp kameraet, men vi fikk filmet en liten snutt av alle bussene likevel.
Eventyrverden
Istedenfor berg-og-dal-bane ble det en tur til eventyrverden for å hilse på de rare skapningene
Først datt vi over et tusen bein
Deretter bar det rett inn djevelens hule
Solveig var heldigvis smart nok til å prøve å kjempe seg ut igjen!
Deretter bar det inn i støvelhuset
Og på andre siden ventet lunsj nr 2
Som vi selvfølgelig inntok med vår gode venn
Deretter måtte vi jo bare gå med oss disse søte svanene
Ingvild fant seg en skikkelig kjekkas, som dessverre viste seg å ikke være så interessert …
Mens Solveig tok seg en velfortjent pause i idylliske omgivelser
