Etter en hel dag i parken følte vi oss klare for å ta en litt skumme attraksjon, og det måtte bli viking. Et ”vikingsskip” som gikk opp og ned i en kjempefart, det skilte skikkelig i magen.
På vei ned fra vikingsskipet kom vi til skade for å se reparasjonshallen. Det var en mann som satt med sveiseapparatet i den ene hånden og whiskyflasken i den andre, og reparerte noen berg-og-dalbane-vogner i skogkanten, rett utenfor muren inn til parken. Vikingsskipet ble den siste maskinen vi turte å sette oss i …
Gode og mette tok vi oss en liten runde med kameraet blant parkens spennende figurer. Igjen ble vi to severdigheter og måtte smile pent til utallige kameraer.
Ingvild var tydelig vis ikke så veldig fornøyd med å være førstemann ute og ettersom vi ikke så helt “normale” ut bar det rett i Dream World egen “gapestokk”
Solveig derimot storkoste seg og syntes Thailands superdame burde anlegge blondt hår og jobbe litt med de kvinnelige formene …
Derimot ble vi begge veldig glad da vi møtte på en annen bleikfisk, men valgte å la han være i fred
Ingvild trengte en pust i bakken og fant seg en hyggelig og “kul” venn
Vi tenkte det var på tide å buke med elefantskrekken så vi fant hver vår hyggelige elefant.
Solveig hoppet i det og tok et godt tak rundt elefanten
Ingvild var tydeligvis fortsatt ganske skeptisk og holdt seg til prinsippet “hit med ikke lengre” …
Deretter fant Solveig sin “tvilling” :p
Det samme gjorde Ingvild …
Deretter var det på tide å gjøre noe litt skumlere, så vi dukket under og ble overmannet av Mr. Hai
Det hele ble avsluttet med en liten “tango for to”
Det var en varm dag så vi bestemte oss for å teste ut parkens vannattraksjoner for å kjøle oss ned litt.
Vi ble mer enn bare avkjølte, vi ble klissvåte!! Heldigvis hadde vi vært smarte nok til å kjøpe to gule kapper i plast som vi hadde over klærne og vi rakk så vidt å gjemme kameraet og penger under den før det bar ned stupet i en liten rundt båt sammen med thaibarn som hvinte av fryd!
Siden vil allerede var så våte gikk vi like gjerne å tok parkens andre vannattraksjon og fikk oss en skyll til
Vi tok en liten runde inn i kjempens hus for å se hvordan han bodde.
Dessverre tok han en lur da vi var innom
Men vi fikk knipset et bilde av nattøyet hans :p
Deretter tok vi en rundet i tidenes mest skuffende spøkelseshus, vi ble ikke skremt en eneste gang
Vi var klare for litt mer action og bestemte oss for å se på 4D-kino.
Filen handlet om en litt for nysgjerrig gutt som jobbet på et laboratorium, av alle steder. Etter hvert som han eksperimenterte med nye ting satt vi i stolene våre og kjempet mot flygende edderkopper, planter som vokste i rekordfart, og ikke minst ble vi spylt ned med vann da det hele laboratoriet eksploderte og gutten fant fram brannslukning apparatet. Det hele avsluttet med at vi fikk et seigt og klissete nys på oss, æsj!
Attraksjonene i denne parken hadde et litt mer ekstremt nivå enn det vi er vant til fra Tusenfryd, så vi valgte å starte dagen med et lite sightseeingtog for å se litt av parken.
Men det viste seg dessverre at denne kun gikk en en minisirkel rundt seg selv, så da var det ikke annet å gjøre en å heve nivået ett hakk!
Vi tok mot til oss og hoppet på parkens andre sightseeingattraksjon for å nyte utsikten.
Vi så også et flott slott
Og et fantastisk fossefall
Vi fant fort ut at siste tilskudd til parkens attraksjoner var oss! Folk stirret på oss som om vi skulle vært aliens, og vi måtte stille opp på utallige bilder sammen med lokalbefolkningen, på link linje med alle de andre festlige skulpturene parken hadde å by på …
Dette var en liten del av en stor familie vi måtte ta bilde sammen med. Her var de utkårede, mor og far
Første stopp, første dag i Bangkok, ble byens største fornøyelsespark: Dream World.
Etter en veldig kort natt var vi klare til avgang fra hotellet 08.00.
Vi valgte selvfølgelig å dra til en fornøyelsespark på en lørdag, det hadde halve Thailand også bestemt seg for og parken var stappfull! Samtidig med oss kom det utallige busslass med klasser som var på helgetur.
Men etter å ha støtet på denne, følte vi oss litt mer beroliget :p
Så var det tid for teater, der forestillingen ble framført på Thailands høyeste scene med plass til 2000 personer (har ikke peiling på hvilken høyde det refereres til..).
Men før forestillingen kunne begynne måtte hele salen reise seg for å se en kortfilm av kongen på safari, fra hans glansalder. Blant annet viste de hvordan befolkningen kaster seg nedpå knærne og tilber kongen sin, hvis de er så heldige og får muligheten til det.
Under forestillingen var det dessverre ikke lov til å verken filme eller å ta bilder. Vi måtte levere fra oss kameraet før vi fikk gå inn.
Men vi har funnet en liten smake bit på nettet, som vi har postet her
Showet var fantastisk!! Vi fikk se hvordan de levde i det gamle Thailand, stykket opp i forhold til de ulike delene av landet. Vi fikk se landets krigshistorie, hvordan man blir straffet i helvete for ulike synder og vi fikk se hvordan de feirer høytidene sine.
150 personer og flere elefanter deltok i showet, sammen med vann, flammer og båter.
Dette var en opplevelse uten om det vanlige, pakk kofferten, kom dere til Bangkok å se selv
Som de fleste turister klarer vi ikke styre unna de vanlige turistfellene. I det vi kom ut av hotellet med lunsj i tankene ble vi overmannet av en hær av tuk-tuk-sjåfører som ville kjøre oss. Og mild sagt var de langt fra vennlige. Aggressive og uteliggeraktig, vi ble vettskremt som folk flest. Men da vi mildt sagt ble tatt på sengen, valgte vi den sjåføren som så hyggeligst ut og som mer enn gjerne ville kjøre oss til en restaurant der vi kunne spise lunsj.
Etter ca en time nådde vi endelig restauranten som lå knappe tre kvartaler unna.
Ingen overraskelse at trafikken var skyldig …
Sjåføren insisterte på å vente, dyttett oss inn på restauranten med et sort smil og tok en siesta i tuk-tuken mens vi spiste.
En sandwich hadde vært tingen, men dette var en skaldyrrestaurant.
Det eneste vi fant på menyen som ikke bestod av ”velg din egen hummer” ….
… var frukt, så det ble det.
Kelneren var en kjempeslask, og holdt flere lange foredrag for oss om hvor vakkert hår vi har.
Vi kunne ikke komme oss fort nok ut igjen, og slukte frukten og nærmest løp ut til tuk-tuk som ventet trofast på parkeringsplassen.
Som et spill for galleriet stilte vi oss pliktoppfyllende opp til en lite bilde med et stort smil
Smilet var “liksom” bredt, før vi så hva som ventet oss utenfor restauranten, nemlig mange kattunger i søppelhaugen …
På veien tilbake dro plutselig tuk-tuk-sjåføren opp en liten lapp fra lommen sin. På lappen sto det en bønn om vi kunne late som vi var interesserte i å kjøpe klær fra en skredder, da fikk han nemlig gratis bensin.
Vi sa selvfølelig ja til det, og før vi i det hele tatt hadde kommet inn døren fikk vi en høy bunke med kleskataloger vi måtte late som om vi var veldig interesserte i. Skredderne var litt av noen selgere, og ville helst ikke slippe oss ut igjen før vi hadde betalt for klær de skulle få sydd til oss, men vi slapp unna og kom oss ut tilslutt Woho!
Etter tre timer i bil fra Hua Hin kom vi endelig fram til storbyen
Ved første øyekast så Bangkok ut som en by som har brent. Hus og vegger er svarte av forurensning og eksos lang veiene, og trafikken er det skjønneste kaos.
På veien fra Hua Hin så vi en veltet semitrailer, en bilulykke minst et dusin overkjørte hunder og katter som lå slengt i veibanen. Trafikken går i tre og fire etasjer, mange steder er det plass til tretten biler i bredden og over det hele suser byens skytrain, men likevel står trafikken bom faste gjennom byen hele døgnet.
Mennesker lå å sov på gater og fortau og mange bodde under veibanen, eller i hus ved elvebredden som bokstaveligtalt truet med å synke til bunnen.
Etter lange køer og masse kjøring fram og tilbake kom vi fram til hotellet, Twin Tower Hotel. Det var med stor skepsis vi bestemte oss for ikke å blir med Rin tilbake Hua Hin.
Heldigvis har Bangkok mange sider man ikke ser ved første øyekast, det skulle vise de å bli en kjempe helg
Så var det tid for tempelbesøk. På vei hjem fra jungelen dro vi innom Hua Hins største tempel for å hilse på Buda.
Men før vi kunne menge oss med Buda måtte vi skifte til lange skjoler i bilen for å være sikre på at vi var passelig antrukket til å hilse på Budda.
Tempelet lå på et stort område, der det var elefanter og buddafigurer i flere størrelser og varianter.
Oy fant også noe spennende på elefanten
Tre forskjellige Buddaer
En sprek Budda
En muligens tenkende Budda
En gullbelagt Budda
Og sist men ikke minst, Buddaen vi aldri skjønt om var et menneske eller en statue
Vi måtte selvsagt vise Budda respekt ved å be om lykke for framtiden.
Etter at vi hadde tenkt noen ønsker til Budda ga han oss hver vår pinne med et tall på. På en stor tavle inne i tempelet kunne vi lese hvilke godheter Buda kommer til å gjøre for oss.
Ingvild fikk 4
Solveig fikk 24
Deretter bar det bort til det hellige treet
Ved dette tempelet driver de også veldedighetsarbeid og har blant annet en gratis restaurant der de fattige kan komme å spise. Vi ble ganske lange i maska begge to da Beer fortalt oss at hun hadde vært her og fått mat sammen med de to døtrene sine flere ganger.
Vi måtte selvfølelig slepe oss opp de mange trappene opp til den store Buddaen og der fikk vi oss en overraskelse! Masse thaifolk som tilba både store Budda og mindre utgaver.
Etter tempelbesøket ble det en iskaffe og iskakao til Ingvild før vi dro utslitte hjem.
I dag bestemte vi oss for at det var på tide å se Thailands frie natur, etter litt over to uker på å kvinne oss opp til møte med eksotiske skapninger i jungelen. Vi hadde hørt at det lå en kjempe fin foss inne på et naturreservat en times kjøretur unna Hua Hin, der det blant annet lever ville elefanter.
Da bikinien var på, og vi hadde samlet de tre lokale vennene våre, var vi klare til adgang.
alle sammen
LUNSJ
Da vi var nesten framme måtte vi stoppe på en liten restaurant for å kjøpe lunsj.
Vi benyttet anledningen til en liten luftetur
Og smårampete som vi er, lusket vi inn i butikken vi også, og der fikk vi smake sukkerrør. Veldig søtt og dessverre glemte våre gode venner å fortelle oss at man kun skulle tygge litt på dem og så spytte dem ut! Det er vel ikke overraskende at vi ikke likte det, da vi spiste skalle og det hele :p
Det ble ”take out” som bestod av ris til alle, og og diverse andre thai-retter.
Etter lunsj på en liten rasteplass i skogen var vi klare for å se fossen.
Turen opp til fossen skulle vise seg å bli litt av en opplevelse. Vi måtte følge en krunglete sti som slynget seg bratt gjennom skogen.
Og slik så terrenget ut
Vi måtte klarte over fallene trestammer, opp fjellskråninger og flere steder måtte vi holde oss fast i tau, greiner og andre tilgjengelige ting.
Etter å ha møtt på en øgle, mange rare kryp, utallige mygg og flere sommerfuglsvermer kom vi oss endelig til fossens øverste stryk.
Vi slo oss ned på en fjellhylle …
… og gledet oss til en dukkert, men det var før vi så alle fiskene.
Som vi sølvfølgelige måtte mate, og etter den opplevelsen var ikke vannet like fristende lenger.
Og fordi disse fiskene var mildt sagt helt bananas måtte vi jo bare formidle det med en liten filmsnutt
Etter ca 1000 myggestikk og en god dose med myggspray i alle krinker og kroker
var vi rustet mot det meste og tok det hele med en godt smil
Og for å være på den sikre siden, pakket Ingvild seg enda bedre inn, da mygg og veps elsker så kalt “søtt blod”
Ingvild sliter som regel med å holde seg på beina …
Og man kan vel si at Mr. Rin var rimelig nervøs på tilbakeveien for at hele henne skulle plumpe i fossen eller skade seg, slik hun hoppet fra stein til stein.
På vei ned igjen fikk vi noen skikkelig blinkskudd av den “fantastiske” fossen
Og på veien tilbake til bilen traff vi på noen munker
Og ikke minst måtte vi jo selvfølgelig måte på noen kuer før vi kunne forlate jungelen :p
De siste to dagene har kjøkkenet vårt bokstaveligtalt gått varmt, og den søte hushjelpen vår Beer har disket opp med i hvert fall en femretters til alle dagens tre måltider.
Ingvild klarte ikke dy seg og ville være med på kokkeleringen, men man kan vel si at kokkelering av thaimat ikke er helt hennes beste side :p
Etter flere forretter, appetittvekkere, snacks
fikk vi fylte ananas sammen med saltvannssuppe med tang, kylling og tofu flere varianter.
I dag fikk vi en stor treretters til frokost. Etterfulgt av en diger lunsj som bestod av ris, to ulike supper, stekte grønnsaker osv..
Som tilslutt endte i søpla etter at hun hadde forlatt huset og vi mildt sagt var stappmette.
Så kom hun igjen til middag med ferske krabber, flere supper og utallige andre retter
Herlig kokt krabbe!
Hun hadde til og med tatt med seg de to døtrene sine som krabberensere.
Men noen hadde dessverre glemt å fortelle Ingvild at man ikke skal leke med maten :p
Det hele ble avsluttet med thaidessert som besto av mango med ”sticky rice”
Her på Orchid har personalet fra Burma fri på søndager, så denne morgenen var det ingen som hadde renset bassenget vårt. Synet av utallige biller i alle former og varianter, som både solte seg og badet, møtte oss da vi våknet i dag tidlig.
Ingvild var klar for en morgendukkert og bestemte seg for å ta saken i egne hender:
Synet av ladyboys og andre rare skikkelser har fått oss til å titte skrekkslagne inn i 17-maigata i Hua Hin i nesten to uker, men i går kveld bestemte vi oss for å ta en nærmere titt på hva den gata egentlig hadde å by på.
Etter en drink å styrke seg på var vi klare for å oppleve all galskapen.
17-maigata viste seg å ikke bare være en gate, men en virvar man flere gater som alle var stappfulle av barer med thaijenter. Ladyboys, letkledde jenter og gamle menn var å se overalt.
Fra innsiden
Og utsikt til gaten
Alle synsinntrykkene fikk oss til å løpe inn på første og beste bar som selvfølgelige var ”Red Bar Hua Hin”. Her bestilte vi to drinker som kom i dameglass.
Og møtte på Per fra Bergen …
… som hadde en skotte på slep.
Vi bestemte oss for å ta en liten filmsnutt til alle de gifte mennenes forferdelse, ingen av oss har noen gang sett så mange skvette fra kameraet. En av mennene på stedte ble alvorlig sint og veivet og vinket og signaliserte tydelig at han ikke ville bli avbildet i Hua Hins bakgater..
Vi bestemte oss for å gå litt lenger nedover gata og gikk inn på enda en bar der vi møtte på en svensk back pack-par som var helt på snurr!
Solveig og Maja
Ingvild og “Pelle”
Ingvild forbarmet seg over en av gateselgerne som skulle vise seg å være en liten rakker.
Og selvfølgelig måtte vi få et lite blinkskudd også
Deretter bar det videre til neste sted hvor de hadde en hyggelig servitør som ser ut til å være litt på snurr :p
Deretter bar det inn i et trangt smug med masse karaokebarer, hvor disse to herrene prøvde å få oss til å synge, men vi takket pent nei.
Etter å ha ristet av oss kveldens selskap var vi veldig fornøyde …
Tror Beer har skjønt at vi ikke er de største thaimat-entusiastene, så endelig fikk vi kylling, poteter, tofustek og grønnsaker på ekte internasjonalt thaivis
Hvor godt det egentlig var kan vel diskuteres :p Men sausen var herlig! namnam
En dag sluttett bankkortet å virke. Vi ringte banken som forsikret oss om at alt var i skjønneste orden, og sa at det sannsynligvis var Mastercards uttaksgrense som stoppet oss. Vi er godt forberedte på alt og har selvfølgelig tatt med oss mer enn ett kort. Men så sluttett også neste kort, fra en annen bank, å fungere etter kun et lite uttak i en lokal minibank. Vi måtte også ringe denne banken, som også forsikret oss om at alt var i skjønneste orden.
Etter uttalige forsøk i flere minibanken, over flere dager, nektet fortsatt kortene å fungere. Hjelp, nå er vi snart blakke.
Eter utallige telefonsamtaler med ulike spanske baker, og timesvis med telefonkø var vi lei.
Nå mente begge bankene at kortene var avmagnetiserte da alt var i orden fra deres side, men kortene fungerte ikke her.
Kundeservice står tydeligvis ikke på spanske bankers dagsorden som mente vi måtte reise tilbake til Spania for å få nye kort, slike ting kan man nemlig ikke sende i posten nei, og ikke kan vi gi noen andre fullmakt til å hente de heller. Her var det bare en løsning, møte opp i egen person med pass.
Etter mange lange remser med ukvemsord til stakkarene som jobbet på avdeling kundeservice fikk vi endelig tak i banksjefen i Arguineguin. Han sa det samme, kom dere til Spania.
Etter to dager så vi ikke noe annet valg enn å ”true” banksjefen. Vi var nesten blakke og uten noe fungerende kort fikk vi heller ikke bestilt noen flybillett til Spania for å løse problemet.
Etter banning og tusler om hva utfallet ville bli for banken deres tok mannen endelig saken litt mer alvorlig å tok en telefon til hovedkontoret i Madrid. Etter to timer fungerte alt som normalt igjen
I all gleden, og frykten for at det skulle skje igjen, tok vi like gjerne ut 10 000
Etter en uke med ris i alle former, til alle måltider, begynner dette å minne om en real slankekur!
Med denne dagen startet med den beste frokosten så langt, American Breakesat a la Beer! Herlige ”penelttomekaker”, kjempe godt
Etter en held dag med masse jobb bestemte vi oss for å fortsette dagen på amerikanske thaivis og det ble middag på en amerikansk BBQ-restaurant
Gode og mette dro vi på Mai Thai og drakk en kjempe god Kamikaze, før vi var klare for å sette snuten hjemover.
Men da Mr. Rinn hentet oss ville ha gjerne ta oss med på ”ukas happening” på thaibar.
Som vi har nevnt tidligere er ikke Hua Hin akkurat noen by for nattløver fordi nesten alt stenger innen midnatt. Ukas store høydepunkt skulle vise seg å være en tom bar langs motorveien.. Riktig nok var det levende thaimusikk, og 5 andre thilendere som også hadde bestemt seg for ikke å gå glipp av dette!
Etter flere forsøk på å bestille en drink fra barens drinkmeny viste det seg at det eneste de hadde i baren var øltårn og thaiwhisky. Etter mye om og men dro til slutt eieren på 7elleven og fikk tak i litt gin til oss. Til slutt kom det en søt jente og serverte oss Thailands svar på GT, noe søtt og rart, men faktisk ikke så verst
Den som venter på noe godt venter ikke for gjeves, her varmer vi opp med ren vodka :p eller vann som vi liker å kalle det :p
Mye drikker krever en liten tur på damenes, men der fikk Solveig seg en overraskelse når hun kom ut. Der sto en thaigutt og ventet på henne som gladelig ga henne telefonnummeret sitt :p
Etter en drink var Mr. Rinn var klar for thaidisko, men i frykt for nok en tomt sted bestemte vi oss for å dra hjem og få oss litt velfortjent søvn
På Monkey Mountain ligger det også et tempel. Vi har enda ikke vært inne i et tempel, da mange av templene som ligger i området er forbeholdt munker og nonner. Men her det er fritt fram, for de som er villige til å gå opp hele den lange trappen.
Strategisk kledd, i lange kjoler, bestemmer vi oss for at det er på tide å se et tempel fra innsiden.
Mye rart å se på underveis
Og alle trappetrinnene vi hadde tilbakelagt
Herlig utsikt på toppen
I mange templer er det ikke lov til å ta bilder, men iPhone ble redningen, og vi tok sjansen.
Babybudda
Og en litt større utgave
Da vi hadde sett oss ferdig rundt i tempelet, stablet vi oss nedover sammen med apekattene og midt i trappen fikk vi se våre første munker, så de kunne vi jo ikke dy oss å ta bilde av
Men etter dagens opplevelse er vi fortsatt klare for å besøke ville aper på veien hjem. Ved en av Hua Hins strender ligger det et lite fjell der apene lever fritt.
Allerede i bilen på vei opp kan vi se aper i alle trær og ledninger, men da ante vi fortstat ikke hva som ventet oss på toppen.
Dette er mye bedre enn en dyrepark! Og det er bokstaveligtalt aper overalt. En av stedets populære attraksjoner er å kjøpe en bøtte peanøtter og mate apene.
Det hadde vi tenkt til, men da vi så hva slags ekstremsport det var ombestemte vi oss raskt.
Etter to dager med masse jobb var vi klare for å se noen dyr, i noe vi trodde var en vanlig dyrepark. Som vanlig ringte vi Mr. Rinn og ba han kjøre oss til Hua Hin Adventure Park, som ligger ca en halvtimes kjøretur unna huset vårt.
Hopp av sa Rinn med et bredt glis da vi endelig var framme. Vi hadde ikke kommet oss ut av bilen før en mann kom å hilste pent og tok oss med til en liten tigerbaby. Litt skremte av synet sto vi å beundret den søte skapningen fra avstand, men det ble ikke lenge.
Vi fikk straks beskjed om å sette oss ned ved siden av den lille tigeren, og før vi skjønte hva som skjedde hadde vi begge matet den lille skapningen med tåteflaske. Så mye vi blondiner må finne oss i, skal vi også ha noen fordeler
Solveig var først ute
Deretter bar det etter med Ingvild
Mens Ingvild strevde med å betale med er kort som hadde dengufeber, var Solveig så heldig å få holde en liten apekatt
Så var det tid for dagens første aktivitet, ridetur på en diger elefant. En dame kom å ba oss følge henne opp en lang trapp, og hvem kunne skjønne at dette var stigen opp på en elefant? Vertfall ikke vi, og vi ble nok så overrasket over møtet med en stor snabel på toppen. Oppe på elefanten satt det allerede en thailandsk elefanttrener med en diger øks, som var ment å holde elefanten i sjakk, hjelp! Vi ble pent nøtt til å tråkke på elefantens rygg, som så ut som en sliten dørmatte (stakkars elefant) og klarte opp i noe som minnet mer om en sliten stolheis enn en sal. Og av sted bar det, Solveig og Ingvild på elefanttur i jungelen.
Det var kjempe skummelt å sitte litt over to meter over bakken, på en diger elefant. Elefanten, stakkars, hadde sine behov og vi måtte tåle noen rare bevegelser da elefanten både måtte bæsje og tisse. Elefanten syntes nok den hadde båret nok turister for en dag, den forøkte å snu og var rett og slett ganske vrang. Det resulterte i akutt dødsangst, så vi måtte be elefanttreneren snu og sette oss av igjen på trygg grunn. Begge to var vi livredde (for å si det mildt) og Solveig var like blek som en nysminket thai! Skrekk og gru!! På vei tilbake til den gigantiske trappen traff vi på et par oppe på en annen elefant, de tok bilde av oss, og stresset som vi var ville vi gjerne gjengjelde den tjenesten. Men de skrekkslagne jentene klarte ikke å stille inn kameraet på rett funksjon, så igjen ble det en liten filmsnutt.
Trygt nede på bakken fikk vi servert en eksotisk lunsj som bestod av kokosmelk og ananas. Vi er vertfall helt enige om at det ikke blir flere elefantturer på veldig lenge!!
Neste aktivitet var elefantshow. Og for noen triks de lærer elefantene sine!
Solveig var helt på adrenalinkikket og vi kjøpte like godt en kurv bananer så kun kunne mate elefantene
De kunne både male
Spille basket
Spille dart
Og fotball
Og vi kan vel alle tenke oss hvordan det går når Norge står i mål
Ikke minst er et av stedets viktigst inntektskilder å lure tilskuerne til å kjøpe en kurv bananer til de flinke elefantene. Så da ble den elefantmating også
I tillegg fikk vi se elefantmassasje
Rokkere
Neste post på dagens program var slangeshow!
Under hele showet var det en veldig dramatisk thailandsk dame som kommenterte på thaiengelsk. Hun la ut om hvor farlige alle slangene var, hvor fort de kunne drepe deg, og ikke minst hvilke groteske framgangsmåter de vanligvis bruker..
Vi fikk ta på en cobraslage
Og se giften dens
Så var det tid for alligatorshow.
Alligatorene var inne på et avlukket område, takk og lov, med glassvegger slik at vi kunne se dem. Og inn sendte de to skrekkslagne unge gutter, som tilsynelatende var alligatortrenere.
For oss som satt i publikum virker det ikke som om det var tilfellet, men det kan jo ha vært en del av showet deres. Det var en fryktelig nervepirrende opplevelse fra start til slutt, og vi var begge overrasket over at begge guttene som seg ut igjen i livet.
De startet hele showet med en bønn til buda, og gjorde deretter sitt beste for å trekke de store dyrene opp av vannet, som igjen svarte med å glefse etter dem så de skvatt livredde rundt blant de sultne dyrene. De sklei rundt og falt om hverandre, kjeftet litt på hverandre da den ene mente den andre ikke passet godt nok på og visa versa. Hjelpes! Men heldigvis tror vi de hadde gitt alligatorene masse godt og rått kjøtt før ”showet” så de virker heldigvis ikke så sultne. Hele showet ble avsluttet med at den ene stakkars gutten puttet hodet sitt inn i alligatorens munn til publikums gisp!
Vi funne ikke komme oss ut derfra fort nok etter at skrekkoppvisningen endelig var over.
Vi bestemte oss for å ta noen bilder av alle de søte dyrene som ruslet rundt på området før avreise.
En søt pappegøye
Knoll og tott
Og selvfølgelig mr nysgjerrig
Det er selvfølgelig også tilbud om å mate disse søte skapningene
Julius
Babyelefanter
Og siden vi ikke satt lenge nok på elefanten til å få et bilde, måtte vi nesten ta bildet av “monsteret” som hadde gleden av å ha to skrekkslagene jenter på ryggen
Men i det vi er på vei ut døra kommet det en hyggelig gutt fra Burma som gir oss mange gode reisetips. Han får æren av å bli den første som gjør oss stolte over å være norske i utlandet, etter at han har rost både den norske kongefamilien og regjeringen opp i skyene, som eneste land i verden som har tillat vennene hans å opprette et norsk domene med politisk frihet, til å holde Burmas befolkning informert om den faktiske situasjonen i landet
På veien ut, traff Ingvild en søt liten skapning hun ikke klarte å la være å nærme seg
Etter thaimat i alle former, farger og konsistenser begynner vi å gå veldig lei av ris og nudler!
Dette er frokost, kinesiske smultringer, rissuppe og mer ris. Og hvis vi har flaks, får vi i blant et lite salatblad
Suppe med tofu til Solveig
Og Ingvilds suppe med svinekjøtt
Vi har enda ikke vært tøffe nok til å spise på en billig thairestaurant for thailendere, i frykt for ikke å overleve … Der er det sola som varmer suppen, maten ser mindre innbydende ut, og ingrediensene er tvilsomme..
Og fisken ser vel ærlig talt ikke noe særlig bedre ut
For ikke å nevne hvordan hele stedet ser ut
Men Rin ser veldig fornøyd ut med hele lunsjen :p
Så vi bestemte oss for å invitere han på en bedre thai-middag
Og som dere kan se var vi begge veldig fornøyde med både maten og selskapet
Thailand er nok bedre i thaiboksing enn i fotball, derfor er engelsk fotball veldig populært her til lands.
Vi lot oss overtale av Mr. Rinn til å se en Liverpool-kamp midt i tykkeste Thailand. Det ble en kjempe opplevelse, og det blir garantert flere fotballkamper i løpet av dette oppholdet!
Vi er begge enige om at Thailands uteliv er vel utprøvd så det ble Thailands svar på lollipopp på oss, som er flytende.
Mr. Rinn er som thailendere flest, en evig whiskyelsker, og bestilte seg en hel flaske.
Det ble tid for europeisk middag, laks (til Ingvild) og poteter med dillsaus på Black Mountain, stedets golfressort.
Så var det tid for å dra til nattmarkedet som Hua Hin er godt kjent for. Det var kjempe morsomt å titte i alle de rare bodene. Og vi forbannet oss mer enn en gang for at vi ikke kan kjøpe noen ting. Der har de alt fra store budafigurer til flotte malerier og bilder.
For ikke å nevne all den rare gatematen de spiser her i Thailand:
Kjøtt i lange baner
Grønnsaker i alle varianter
Og ikke minst smothies
En dag vi ikke er like mette skal vi garantert tilbake for å teste ut thailandsk gatekjøkken!!
Vi bestemmer oss for at det er på tide å møte naboene og vil dra på grillfesten på den lokale restauranten. Det er tydelig at vi skiller oss litt ut fra den gjennomsnittlige personen i gata vår…
Så igjen går vinen ned på høykant. Det blir en hyggelig fest og vi kommer alle godt overens.
Vi begynte med en liten oppvarming sammen med Rin før vi kjørte av sted.
Her er gjengen og nabolaget som møtte oss på restauranten.
Vi ble sittende rett oven for et veldig hyggelig par
Og ved siden av moren og samboeren til den hyggelig jenta som inviterte oss
Så som dere kan se hadde vi det helt topp med rødvin og godt selskap
Men så kommer kelneren og sier nok moro for i dag folkens, vi stenger. Det er tydelig at naboene har fått i seg litt vin de også for de er freidige nok til å foreslå nachspil i huset vårt, fordi vi er de eneste som har hushjelp på heltid. Alle naboene tusler hjem til seg selv for å hente alkohol, mens vi setter fram glass og stoler. Musikk blir det også, ingen naboer som kan klage i kvelde nei, alle var hos oss
Festens høydepunkt nærmer seg og Beer og Oy bestemmer seg for å stikke innom festen.
De søte thaijentene er ikke så uskyldige som man skulle tro …
… sammen drikker de en flaske sambocca og begynner å gjøre kylling- og apetrisk til gjestenes store glede!!
Men etterhert begynner de uskyldige dyretriksene og nærme seg stripping og da setter vi ned foten. Både Beer og Oy skal tross alt komme hit hver dag, høy i hatten, i lang tid framover.
De to jentene sover på hver sin solseng, men så snart de er våkne er det klare for en ny barrunde etter en tur på do…
Sannsynligvis kommer det ingen og vasker huset her i morgen, så vi rydder etter beste evne før hodepinen setter inn for fullt, igjen.
Vi bestemmer oss for at dette er nok thaimoro for lang tid, og rusler i seng
Neste dag kommer en av naboene på besøk og spør om vi liker det nye bassenget vårt. Det har vi enda ikke hatt tid til å teste, så fisken Ingvild tar henne på ordet og hopper uti
Men det holder ikke med å bare hoppe utti, her må man ta noen svømmetak også
Etter en god del runder i bassenget er det på tide og svømme mot trappen og varme seg litt
Hun inviterer oss også på grillfest på den lokale restauranten sammen med hele det norske nabolaget.
Neste morgen våker vi alle tre, og Beer møter oss med et smil og thaifrokost.
Men før vi har rukket å svelge maten må vi på nok en visning med eiendomsmegleren og Erlend finner drømmehuset og flytter ut.
Som dere kan se var både han og eiendomsmegleren veldig fornøyd!
Ser ut som Ingvild også var rimelig fornøyd med huset
Eiendomsmegleren liker dårlig at vi ikke har leid huset gjennom han og mener huset vårt holder dårlig standard. Det kan vi bare ikke skjønne! Vi synes huset vårt er perfekt, og vi har tross alt sett hvordan han bor, merkelig skrue det der …!
Formen er ikke helt på topp så vi avtaler med Beer at hun skal komme og lage middag til oss.
Og med god støtte fra våres alle kjære Oy, ble det action.
En liten forsmak på hva vi får servert er ikke så dumt, eller?
Det blir hel fisk og masse skravling, før vi alle går tifreds i seng for en god natts søvn
Utpå kvelden hadde formen kommet seg betydelig, og vi ble med Erlend på visningsrunde.
Mr. Rinn kjørte oss til andre siden av byen der tidenes mest arrogante og selvopptatte eiendomsmegler ventet på oss. Han tok oss med på flere visninger, og etter at Erlend hadde funnet drømmehuset ga han seg ikke nei. Vi måtte pent bli med på skryterunde og se på de nyeste huskjøpene hans, og ikke minst se han tråkke litt på alle ”tjenerne sine”.
Vi tenkte bare thaistyle og ble med. Men det endte jammen ikke der heller. Vi ante jo ikke hvor vi var og før vi viste ordet av det hadde han tatt oss alle med hjem (i mangel på andre venner) og snart sto vi alle å drakk løveøl i stua hans. Han hadde byens tre desidert største hunder, som var i fin trusesnusehøyde når de bøyde seg litt ned. Pinlig berørte sto vi i hjørne å drakk øl, mens han var opptatt av å demonstrere det siste tilskuddet til hjemmekinoanlegget sitt…
Endelig, vi kom oss omsider til baren Mai Thai. Etter en Hvite Russian gjorde vi vårt beste for å slippe unna med en unnskyldning om at vi var sultne (fyllesjuke og ville hjem og sove). Men denne mannen gir seg aldri!
Gjett om han skulle bli med på det ja. Thaimat,
noe annerledes
og foredrag og svenske kjærester og alle mulige innflytelsesrike personer han kan ringe hvis noe våger å så mye som knipse på han…
Nok et mislykket forsøk på å komme oss hjem, vi måtte pent bli med på en skikkelig heisatur gjennom Hua Hins ”17. mai-gate”. For de som ikke ”tar den” er det en gate som er full av thaihorer på jakt etter gamle menn, ladyboys som er gutter med (opererte)pupper og gamle nordiske menn.
Som Mr. Rinn sier Old Pikk (et forsøkt på å si Old Prick). Han skulle bare vist hvor rett han har..
Men denne mannen er sta. Han insiterte på at vi skulle teste byens siste skrik innen spa – ”Fiskespa”.
Noen synes det var latterlig
Andre var litt mer skeptisk
Og det skjønner man kanskje når det ser sånn ut
Det var en kilende opplevelse for å si det mildt, bare tenk deg tusen fisker som spiser deg mellom tærne. Vi hadde sammenhengende latterkrampe i samtlige 20 minutter vi satt der. Og gjett om vi ble en attraksjon ja. I Thailand er den beste reklamen sanntidsreklame, og vi ble plassert utenfor spaet, på gata, med beina i et akvarium. Det var sikkert 100 fremmede personer som ikke klarte å dy seg for å avbilde oss der vi satt. Så skjedde det, en full engelsk dame kom å kastet Ingvilds Iphone i akvariet. Den funka ikke etter det for å si det sånn.
Etter et slag biljard, som Ingvild vant sammen med eiendomsmegleren, og en runde med bestefedre på dansegulvet til levende vestlig musikk framført av hese thaifolk hadde endelig eiendomsmegleren blitt så full at vi så vårt snitt til å stikke hjem
Ingen av oss har noen gang vært så glade for å se senga
Nesten morgen blir ingen god morgen. Jeg tipper dere alle har prøvd to flasker sprit av ukjent merke … AU!
Men ingen tid til å klage over formen, i dag skal det skje mye!
Beer og Oy kommer som avtalt klokken 09.00 og serverer oss en herlig frokost, det hjelper godt på formen!
Men før vi rekker å sette tenna i omeletten kommer Erlend på besøk. For å gjøre en lang historie kort, Erlend er en vi har jobbet sammen med på internett. To døgn tidligere meldte han sin ankomst til Thailand og vi tilbød han selvsagt å kræsje i huset vårt til han hadde funnet seg et passende sted. Heldigvis var han både normal og oppgående!
Heldigvis hadde Beer handlet inn forkost, men vi måtte ha litt annet også, så vi bestemte oss for å dra til Market Village, Hua Hins kjøpesenter sammen med Erlend for å handle litt. Det ble tuk-tuk opp og ned. Blant annet kjøpte vi et rosa kamera, og Solveig klarte ikke å dy seg for å teste i frykt for at det ikke skulle fungere. Det gjorde det, og her er resultatet
Men det skulle ikke gå mer enn to dager får den rosa tingen døde.
På tide med middag. Huseieren vår hadde anbefalt oss å stikke innom den lokale restauranten nettopp denne dagen fordi en forfyllet cowboy skulle underholde med levende thaimusikk.
Så vi ringte de to sjåførene våre Mr. Rin og Mr. Pong om ba de kjøre oss dit.
Før middag ble det en kjapp elefantøl på terrassen vår så de lokale guttene kunne gi oss en rask innføring i thaiskikk etter dagens store bommert.
Alle fire dro vi på den lokale restauranten og vi bestemte oss for å bestille tahitapas til alle. I Thailand er de veldig beskjedene og ”har alltid spist” noe som selvsagt sjeldent er tilfellet. Det ble masse mat til alle. Rødvin, øl og mase skravling førte til at Rin og Pong inviterte oss med på en drink på den lokale baren KOOKAI.
Og der fikk vi oss nok en overraskelse, da et viste seg at man ikke drikker rødvin på barer i Thailand, men derimot thaiwhisky, og ikke bare et glass nei, når man bestiller må man kjøpe hele flasken.
Thai Whisky
Thai-meny
Og her møtte vi komisk nok en mann fra Fuglesang like ved Nesodden som var sammen med stedets thaikokkerinne. Han var veldig hyggelig og skravlingen gikk i takt med whiskyen.
Stedets eier underholdt oss med levende musikk.
Servicen i Thailand er upåklagelig!! Her fyller de opp glassene før du har rukket å ta en slurk, med andre ord, umulig å holde styr på hvor mye du egentlig har drukket.
På bygda i Hua Hin er det langt mellom vestlige dofasiliteter og stedets toalett var et hull i gulvet…grøss! Stakkars Ingvild fikk seg en overraskelse, men må man så må man!
Etter to flasker whisky ba baren på blå drink i blender, så vi tømte hele den også.
Vi trodde vi hadde opplevde alt som var verdt å oppleve i utelivsbransjen etter to år med Bella Bar, men det var før vi kom til Thailand. Barens eier var veldig fascinerte av oss, og holdt like godt festen gående til langt over stengetid.
På morgenkvisten var det på tide å rangle seg hjem, men det vi ikke hadde tenkent på var at sjåføren mildt sagt var stupfull! Da Mr. Pong skulle reise seg gikk han rett i buskaset og rullet ut i grøften.
Ooops, men heldigvis er vi smarte jenter, selv etter at thaiwhiskyen har tatt over styringen, og vi fikk tak i en annen sjåfør og kom oss trygt hjem
Men midt i tannpussen, som den kvelden ble utført på terrassen, kom Mr. Rin på besøk. Han viste stakkars ikke hvor han var, eller hadde vært, så vi ga han et glass vann og en seng å sove i. Og neste dag måtte Mr. Pong ut å lete etter sin egen bil.
Vår trofaste Mrs. Wang kjørte oss trygt opp alle bakkene til huset vårt.
Litt av en tur ja, og mye søppel i veikanten. Det hadde gått oss hus forbi da dette var første turen til huset vårt i dagslys. Vi hadde heller ikke lagt merke til ca 1000 løshunder som trasket rundt, og det ble stadig kåret en bedre skabbelars enn den forrige.
Her kaster de søppel over alt!
Og kuene sto og beitet rett uten for dørterskelen
Etter at vi hadde kommet oss trygt i hus og pakket ut de få eiendelene vi hadde igjen kom hushjelpen på besøk sammen med venninnen sin for å hilse på oss nye beboere.
Det hele ble en fiasko da vi gjorde det man aldri skal gjøre i Thailand, håndhilse. De to søte jentene ble sjokkert og helt fra seg etter vårt forøk på å ta de i hånden. Her folder man hender og sier ”sa-ba-ti-ka”. Hushjelpen vår heter komisk nok Beer, og venninnen hennes har et like festlig navn, Oy. Da det endelig gikk opp for oss hvor kraftig vi hadde fornærmet dem ble Ingvild så sjokkert at hun sa ”oi oi” rett etter at hun hadde håndhilst på Oy, det gjorde ikke saken noe bedre!!
Etter at vi alle hadde kjølt oss ned gikk Beer og Oy systematisk gjennom skuffer og skap for å forsikre seg om at alle nødvendige redskaper var på plass.
Igjen våknet vi i hver vår plankeseng i himmelen, og tuslet ned i håp om en bedre frokost. Men det ble det altså ikke. Halve frokosten var avstengt i mangel på gjester og alt vi fikk var litt syltetøy og noen tørre brødskalker
Vi gikk sultne fra bordet tilbake til rommet for å ringe Ronny. Internett var på plass etter betydelige bestikkelser fra hans side Hurra, på tide å sjekke ut å sette sutene hjem!
Utsjekkingen ble nokså pinlig da det viste seg at bankkortet vårt tilsynelatende hadde fått dengufeber og nektet å fungere. Etter å ha prøvd hele rekke med kort fikk vi til slutt betalt, og takk og lov er Thailand veldig billig!
Vi fikk omsider tak i en stor og trygg bil som kjørt oss til Hua Hin der det ble lunsj på gata.
Vi bestemte oss for å rusle litt rundt i byen før vi skulle avslutte kvelden. Vi handlet to kjoler hver, av byens lykkeligste dame. Som vi i ettertid fant ut at hadde tatt tredobbel pris fordi vi ikke prutet.
Da vi skulle hjem hadde mobilen hadde ladet ut, og vi fikk ikke ringt Mrs. Wang
Etter en liten leterunde fant vi endelig en telefonkiosk, men det viste seg at den gjennomsnittlige thai ikke aner hva sin eget lands landskode er. Så vi fikk ikke ringt fra den heller. Panikk igjen!
Løsningen ble 7elleven og thaisim-kort. Men det skulle vise seg at sim-kortene ikke hadde noen kreditt når de ble kjøpt. Så inn på 7elleven igjen, og ut med en kvittering full av thaitegn, hæ? Det tok vertfall en halvtime før vi klare å fylle på de splitter nye kontantkortene. Og mens vi sto der i all vår fortvilelse kom det at på til en liten rakkerthai som forsøkte å stjele Iphone i bytte mot en visse rose.
I løpet av telefonjankten gikk vi oss vill flere ganger, og snublet og flat. Stakkars jenter
Ikke nok med det. På 7elleven sto det en hyggelig dame som ga Ingvild et klistremerke i hånden sammen men vekslepengene. Paranoide som vi hadde blitt i løpet av kvelden var vi livredde for hva den lille firkanten kunne være og ruslet til et øde hjørne av byen før vi ture å se hva det var i frykt for at det kunne være dop.
Til slutt fikk vi endelig tak i Mrs. Wang Men det hadde blitt så sent at hun hadde reist hjem for dagen og sendte en råne-tuk-tuk med tre hjul for å hente oss. Igjen satt vi med hjerte i halsen som det eneste kjøretøyet med tre hjul på motorveien. Utrolig nok gikk det bra igjen
Det ble siste gang med tuk-tuk fra det hotellet. Etter den opplevelsen bestemte vi oss for å alltid bestille en stor og trygg bil
Tilbake på hotellrommet hadde de søte thaidamene på hotellet dekorert sengene våre med friske blomster.
Smarte Solveig hadde handlet med seg noen fristende druer på gata. Ikke til å anbefale hvis du ikke vil tilbringe natten over do SPY!
Vi våket uthvilt, friske og raske på hver vår plankeseng. Og endelig så vi flere gjester da vi kom til hotellets frokostbuffé. Det viste seg at vi ikke hadde sjekket inn på et turisthotell, men derimot på et thaihotell, bortsett fra oss vår det to andre lyshårede gjester på hotellet … som sannsynligvis var på bryllupsreise.
Vi ringte Ronny, som er utbyggeren av området huset vi hadde leid lå på for å høre om det hadde kommet internett. Det hadde det ikke, så vi bestemte oss for å bruke dagen til å jobbe.
Kvelden kom, og etter nesten en uke med thaimat bestemte vi oss for å dra til Hua Hin å jakte på internasjonal mat. Det ble en herlig opplevelse på med nachos og brownies, jipii
Da vi endelig hadde kommet oss i orden på hotellet var vi klare for en skikkelig halloweenfest på thailandsk vis! Med godt mot ringte vi igjen til Mrs. Wang og fikk henne til å kjøre oss til byens midtpunkt Hilton Hotel.
Vi bestemte oss for å spise middag før vi ville ut på fest. Sporty Ingvild som ikke er så happy for verken thaimat eller ananas valgte nettopp det.
Etter at vi hadde spist viste det seg at Hua Hin ikke akkurat er noen partyby og det eneste tegnet vi fant på halloween var et Cayote Ugly Show for gamle menn som liker unge thaijenter, æsj!
Det ble isteden et glass vin på byens turistbar Mai Thai
For endte gang den dagen ringte vi Mrs. Wang som fraktet oss vel hjem til hotellet.
Uten den fjerneste anelse om hvor vi befant oss ringte vi Mrs. Wang og ba henne finne oss, så hun kunne tuk-tuke oss til det nye hotellet vårt. Hua Hin Heaven viste seg å ligge et godt stykke utenfor byen, og etter hvert som vi la Hua Hin bak oss var vi den eneste tuk-tuken på veien blant lastebiler og andre store kjøretøyer. Der satt vi i vind og klamret fast tingene våre så de ikke skulle fly ut. Og endelig kom vi fram til en litt overraskende velkomst fra stedets hane, som tydeligvis ikke var så glad i nye gjester.
Vi ble møtt av to hyggelige damer som viste oss det fine rommet vårt. Hotellet var kjempe fint, men dessverre lå det helt ute ved havet med masse vind! Vi fikk følelsen av å ha sjekket inn på et spøkelseshotell da det ikke var noen andre gjester å se på hele hotellet.
Siste dag på Grand Pasific var over, og vi måtte sjekke ut av paradis.
Vår nye sjåfør Mr. Pong hentet oss på hotellet, og vi var veldig spent på å flytte til vårt nye midlertidige hjem.
Men, da vi var kommet vel fram og Mr. Pong hadde båret inn bagasjen oppdaget vi at Iinternett, som huseierne hadde lovet, ikke hadde kommet enda. Thailand viste seg å være nok et mañana-land!
Vi fikk mildt sagt panikk og fant til slutt et visittkort til Mrs. Wang som kjører tuk-tuk i området. Hun kjørte oss til en internettkafé så vi kunne booke oss inn på et hotell i vente på Internett. Etter mye om og men fant vi til slutt et 5-stjerners hotell med Internett som lå litt utenfor byen.
Etter mye spenning på en dag bestemte vi oss for å dra tilbake til den fantastiske restauranten som lå en liten tuk-tuk-tur unna hotellet. Etter å ha fått servert maten kom det plutselig et hollandsk par og satte seg ved bordet vårt. De var veldig hyggelige og eide et hus i Cha-am. De ga oss mange tips og triks om hva og hvordan for bortkomne jenter i Thailand.
Etter utallige forsøk på å få blitsen til å fungere endte vi opp med å ta en video an restauranten.
På vei hjem fikk vi privat thaikonsert av tuk-tuk mannen som sang av full hals gjennom hele turen tilbake til hotellet
Utslitt og fornøyde etter mange inntrykk labbet vi fornøyd i seng.
