Hjem kjære hjem
Vår trofaste Mrs. Wang kjørte oss trygt opp alle bakkene til huset vårt.
Litt av en tur ja, og mye søppel i veikanten. Det hadde gått oss hus forbi da dette var første turen til huset vårt i dagslys. Vi hadde heller ikke lagt merke til ca 1000 løshunder som trasket rundt, og det ble stadig kåret en bedre skabbelars enn den forrige.
Her kaster de søppel over alt!
Og kuene sto og beitet rett uten for dørterskelen
Etter at vi hadde kommet oss trygt i hus og pakket ut de få eiendelene vi hadde igjen kom hushjelpen på besøk sammen med venninnen sin for å hilse på oss nye beboere.
Det hele ble en fiasko da vi gjorde det man aldri skal gjøre i Thailand, håndhilse. De to søte jentene ble sjokkert og helt fra seg etter vårt forøk på å ta de i hånden. Her folder man hender og sier ”sa-ba-ti-ka”. Hushjelpen vår heter komisk nok Beer, og venninnen hennes har et like festlig navn, Oy. Da det endelig gikk opp for oss hvor kraftig vi hadde fornærmet dem ble Ingvild så sjokkert at hun sa ”oi oi” rett etter at hun hadde håndhilst på Oy, det gjorde ikke saken noe bedre!!
Etter at vi alle hadde kjølt oss ned gikk Beer og Oy systematisk gjennom skuffer og skap for å forsikre seg om at alle nødvendige redskaper var på plass.
