Jungelsafari
I dag bestemte vi oss for at det var på tide å se Thailands frie natur, etter litt over to uker på å kvinne oss opp til møte med eksotiske skapninger i jungelen. Vi hadde hørt at det lå en kjempe fin foss inne på et naturreservat en times kjøretur unna Hua Hin, der det blant annet lever ville elefanter.
Da bikinien var på, og vi hadde samlet de tre lokale vennene våre, var vi klare til adgang.
alle sammen 
LUNSJ
Da vi var nesten framme måtte vi stoppe på en liten restaurant for å kjøpe lunsj.
Vi benyttet anledningen til en liten luftetur
Og smårampete som vi er, lusket vi inn i butikken vi også, og der fikk vi smake sukkerrør. Veldig søtt og dessverre glemte våre gode venner å fortelle oss at man kun skulle tygge litt på dem og så spytte dem ut! Det er vel ikke overraskende at vi ikke likte det, da vi spiste skalle og det hele :p
Det ble ”take out” som bestod av ris til alle, og og diverse andre thai-retter.
Etter lunsj på en liten rasteplass i skogen var vi klare for å se fossen.
Turen opp til fossen skulle vise seg å bli litt av en opplevelse. Vi måtte følge en krunglete sti som slynget seg bratt gjennom skogen.
Og slik så terrenget ut
Vi måtte klarte over fallene trestammer, opp fjellskråninger og flere steder måtte vi holde oss fast i tau, greiner og andre tilgjengelige ting.
Etter å ha møtt på en øgle, mange rare kryp, utallige mygg og flere sommerfuglsvermer kom vi oss endelig til fossens øverste stryk.
Vi slo oss ned på en fjellhylle …
… og gledet oss til en dukkert, men det var før vi så alle fiskene.
Som vi sølvfølgelige måtte mate, og etter den opplevelsen var ikke vannet like fristende lenger.
Og fordi disse fiskene var mildt sagt helt bananas måtte vi jo bare formidle det med en liten filmsnutt
Etter ca 1000 myggestikk og en god dose med myggspray i alle krinker og kroker
var vi rustet mot det meste og tok det hele med en godt smil
Og for å være på den sikre siden, pakket Ingvild seg enda bedre inn, da mygg og veps elsker så kalt “søtt blod”
Ingvild sliter som regel med å holde seg på beina …
Og man kan vel si at Mr. Rin var rimelig nervøs på tilbakeveien for at hele henne skulle plumpe i fossen eller skade seg, slik hun hoppet fra stein til stein.
På vei ned igjen fikk vi noen skikkelig blinkskudd av den “fantastiske” fossen
Og på veien tilbake til bilen traff vi på noen munker
Og ikke minst måtte vi jo selvfølgelig måte på noen kuer før vi kunne forlate jungelen :p
