På byen med eiendomsmegleren
Utpå kvelden hadde formen kommet seg betydelig, og vi ble med Erlend på visningsrunde.
Mr. Rinn kjørte oss til andre siden av byen der tidenes mest arrogante og selvopptatte eiendomsmegler ventet på oss. Han tok oss med på flere visninger, og etter at Erlend hadde funnet drømmehuset ga han seg ikke nei. Vi måtte pent bli med på skryterunde og se på de nyeste huskjøpene hans, og ikke minst se han tråkke litt på alle ”tjenerne sine”.
Vi tenkte bare thaistyle og ble med. Men det endte jammen ikke der heller. Vi ante jo ikke hvor vi var og før vi viste ordet av det hadde han tatt oss alle med hjem (i mangel på andre venner) og snart sto vi alle å drakk løveøl i stua hans. Han hadde byens tre desidert største hunder, som var i fin trusesnusehøyde når de bøyde seg litt ned. Pinlig berørte sto vi i hjørne å drakk øl, mens han var opptatt av å demonstrere det siste tilskuddet til hjemmekinoanlegget sitt…
Endelig, vi kom oss omsider til baren Mai Thai. Etter en Hvite Russian gjorde vi vårt beste for å slippe unna med en unnskyldning om at vi var sultne (fyllesjuke og ville hjem og sove). Men denne mannen gir seg aldri!
Gjett om han skulle bli med på det ja. Thaimat,
noe annerledes
og foredrag og svenske kjærester og alle mulige innflytelsesrike personer han kan ringe hvis noe våger å så mye som knipse på han…
Nok et mislykket forsøk på å komme oss hjem, vi måtte pent bli med på en skikkelig heisatur gjennom Hua Hins ”17. mai-gate”. For de som ikke ”tar den” er det en gate som er full av thaihorer på jakt etter gamle menn, ladyboys som er gutter med (opererte)pupper og gamle nordiske menn.
Som Mr. Rinn sier Old Pikk (et forsøkt på å si Old Prick). Han skulle bare vist hvor rett han har..
Men denne mannen er sta. Han insiterte på at vi skulle teste byens siste skrik innen spa – ”Fiskespa”.
Noen synes det var latterlig
Andre var litt mer skeptisk
Og det skjønner man kanskje når det ser sånn ut
Det var en kilende opplevelse for å si det mildt, bare tenk deg tusen fisker som spiser deg mellom tærne. Vi hadde sammenhengende latterkrampe i samtlige 20 minutter vi satt der. Og gjett om vi ble en attraksjon ja. I Thailand er den beste reklamen sanntidsreklame, og vi ble plassert utenfor spaet, på gata, med beina i et akvarium. Det var sikkert 100 fremmede personer som ikke klarte å dy seg for å avbilde oss der vi satt. Så skjedde det, en full engelsk dame kom å kastet Ingvilds Iphone i akvariet. Den funka ikke etter det for å si det sånn.
Etter et slag biljard, som Ingvild vant sammen med eiendomsmegleren, og en runde med bestefedre på dansegulvet til levende vestlig musikk framført av hese thaifolk hadde endelig eiendomsmegleren blitt så full at vi så vårt snitt til å stikke hjem 
Ingen av oss har noen gang vært så glade for å se senga