Skoshopping
Denne kvelden hadde vi reservert et bord på Bangkoks høyeste og flotteste restaurant. Ingvild dobbeltsjekket reservasjonsnummeret da hun kom over den meget strenge dresskoden vi måtte følge for å slippe inn på restauranten, sandaler og slippers var forbudt! Det hadde ikke vi fått med oss før avreise fra Hua Hin, vi måtte ut på skoshopping.
Det vare bare tre timer til vi måtte være på restauranten og vi var fortsatt våte etter dagens attraksjoner i parken. Passe stressa fikk vi tak i samme tuk-tuk som dagen før.
Vi forsøkte å forklare sjåføren på den dårligste engelsken vi kunne (slik at han skulle forstå det), at det nærmest stod om livet, og vi måtte ha tak i pene sko fort! Han var tydeligvis ikke å godt kjent med hastverk og fikk tak i datteren med barnebarn og svigersønn slik at vi kunne hilse på de. Etter å ha liret av oss høflighetsfrasene og var på vei ut av tuk-tuken tok han poenget og satte kursen ut mot veien.
Igjen ble vi stoppet av trafikken som sto helt stille dagen før den store dagen, fullmånefesten. Etter 45 minutter hadde vi sneilet oss nesten tre kilometer til ”skobutikken”, som viste seg å være en skredder.
Skredderne er en forbannelse i Bangkok! De bestikker alle byens sjåfører med gratis bensin mot at de alltid kjører passasjerene til dem, uavhengig av hvor de sier at de skal.
Raseriet gikk utover den stakkars skredderen, som lovet at han skulle jobbe så fort han klarte – og ha formsydde sko klare innen to dager. Nei takk, vi trengte sko om under to timer.
Da vi kom ut igjen var det tydelig at sjåførens ettermiddagswhisky hadde slått inn for fullt. Han trengte hjelp av en mann på gata til å starte kjøretøyet. Da hoppet vi ut!
Og der sto vi, midt i Bangkok etter solnedgang uten anelse om hvor vi var..Vi gikk så fort beina klarte å bære oss gjennom byens mørke bakgater, snikende mellom fulle og sovende, og de som lette i søpla. Vi var redde og fortvilte, og ante ikke hvor vi var. Alle åpne steder lå på andre siden av en stor vei, hadde vi forsøkt å krysse den hadde vi nok ikke sittet her nå.
Tilslutt fant vi en tuk-tuk, som igjen kjørte oss til en skredder da vi ba om å bli kjørt til hotellet vårt. Vi var lei av skreddere, og hadde ikke tid til å handle der nå da middagsreservasjonen nærmet seg ed stormskritt. Og han ville ikke kjøre oss til hotellet, da han mente at trafikken gjorde det umulig å komme fram. Vi hadde ikke noe annet valg enn å la sjåføren presse oss for penger, for å komme trygt hjem.
Vel tilbake på hotellet fikk vi tak i hotellets sjåfør for å komme oss til en skobutikk detter det misslykte forsøket. Beskjeden fra han var klar, helt umulig å komme fra i byen i kveld. Han forklarte oss veien til et kjøpesenter i nærheten, så vi måtte ta beina fatt.
På senteres matbutikk Tesco fant vi noen brukbare sko, så det ble de 
Sjåføren fortalte oss senere at det var livsfarlig å gå i Bangkok etter mørkets frambrudd, spesielt for nordiske jenter med lyst hår.. Resten av helgen sverget vi til han!!
?>