The Cable Car

Vinepearl Land er en ressort og fornøyelsespark som ligger på en øy like utenfor Nha Trang.

Utsikt fra turen over

Det som er litt spesielt med denne øya er måten man kommer seg dit på, man må nemlig ta en ”Cable Car” for å komme seg dit. Turen over tok ca 20 minutter og er virkelig en attraksjon i seg selv!

Dette er utsikten fra hotellrommet!





Det er utrolig mange ansatte her, og hver gang vi har et lite ønske kommer det minst fem personer som står på pletten for å sørge for at de går i oppfyllelse.





Rommet blir vasket og ryddet hele to ganger om dagen, og hotellet ligger ca 100 meter unna en lang, fin strand.





Vi koser oss neste alltid, bortsett fra når vi er på postkontoret! Det har blitt mange postkontorturer i løpet av reisen, og i Vietnam har de en spesielt lite hyggelig praksis for turistene som skal sende post! Vi hadde pakket alt vi skulle sende pent sammen og pakket inn skjøre gjenstander så de ikke skulle knuse, men det var virkelig ikke verdt bryet! Personalet på postkontoret rev alt vi skulle sende opp av kassene og pakket ut alt vi hadde pakket inn De ristet klær og kastet tingene våre rundt, for så å stappe alt i gamle pappesker og teipe igjen, uten å ofre en tanke for hva som faktisk ville komme fram helt og pent! Ikke minst er de noen surrehuer uten like, jeg tror faktisk vi måtte fylle ut de samme, lange skjemaene der de krever uendelig informasjon om pakkenes innhold minst to ganger, fordi de kastet dem ”ved en feiltakelse” Pøh! Ikke minst måtte vi bokstavligtalt overspesifisere hva vi skulle sende! Og skal du sende et postkort må du jammen også fulle ut tre skjemaer og ikke minst opplyse om at det faktisk er et postkort du sender og ikke noe helt annet. Vi skulle gjerne lært oss kunsten å gjemme noe inne i et postkort! I Laos var det mye lettere, der satt tollen og smilte mens vi ga han noen pengelapper. Alt ble stemplet og godkjent på et blunk Mye bedre!
Bare hør hvor sint Ingvild er etter en tur på posten!

Hver gang vi har skullet ut å titte på severdigheter tidligere har de ulike hotellene ordnet med en bil med sjåfør til oss uten problemer. Men på dette hotellet, av alle steder, var det ikke like enkelt!

Vi snakket med ”Tour desken” og forklarte at vi ønsket en bil og en sjåfør, og de ville selvfølgelige vite hva vi ville se. Og en bil var det ikke noe problem å skaffe men derimot fikk vi ikke bestemme selv hvor bilen skulle kjøre oss hen. Vi kunne nemlig ikke se mer enn én ting av gange, i så fall måtte vi kjøre fra hotellet til den første severdigheten vi ønsket og besøke, for så å kjøre tilbake til hotellet å starte på neste rute til neste ting vi ville besøke. De hadde nemlig en liten bok der de ulike attraksjonene sto listet opp hver for seg og ikke sammen, ”Differnete tour”, sa de, det måtte da vi også se. De hadde virkelig satt seg helt fast i den lille boksen sin, og at vi ønsket å se ting i en annen rekkefølge kom ikke på tale!

En liten pust i trappa

Nei vel, så kommer vi oss ikke noe sted da. Vi orker ikke legge til mange timers biltur bare fordi de ønsker å kjøre oss innom hotellet mellom hvor ting vi vil se! Ærlig talt. Så da tok vi en tur til skredderne isteden, i et forsøk på å slå i hjel dagen. Etter at vi hadde blitt målt opp og ned, og sett på ulike stoffer spurte vi de søte skredderne om ikke de viste om et sted vi kunne leie en bil?

Etter en halv time var mannen til den ene skredderen på plass og klar til å kjøre oss akkurat dit vi ønsket selv, vi kunne til og med bestemme i hvilket rekkefølge vi ville se de ulike tingene. Hurra, da var det bare å sette seg i bilen å komme seg av gårde før dagen var over

Vi kom oss raskt til Marmorfjellene. Og vi gikk faktisk helt til toppen

Her er noen av de mer uskyldige trappene

Det var utrolig mange, lange og høye trappetrinn for å komme seg opp. Men vi kom da opp tilslutt, andpustne og røde i toppen, heldigvis var vi ikke de eneste som var i litt dårlig forfatning på toppen. Det går faktisk også en heis langs den ene fjellet, opp til toppen, men den var tydeligvis ikke for turistene. Vi måtte ta beina fatt ja.

Marmorfjellene består av fem marmorfjell som er oppkalt etter de fem elementene jern, vann, ild, jord og luft. I fjellene ligger det flere buddhistiske helligdommer, blant annet en pagode.

Denne mannen her insisterte på å ta bilde av oss sammen med pagoden, og det kunne vi jo ikke si nei til!

Og selvfølgelig sto det er hærskare av ivrige selgere da vi kom ned igjen. De solgte marmorfigurer i alle størrelser, fra gigantiske statuer til små ”Happy Buddha”.

Det er blitt forbudt å utvinne marmor fra fjellene, så all marmoren som er der i dag er importert fra en annen provins i Vietnam.

Servicen er helt topp, det samme kan man si om rommet og frokosten serveres ved havet 

Utsikt fra balkongen.

Været er dessverre ikke varmt her heller.Det hjelper veldig med 5-stjerners service som sørger for varmovn til kalde gjester!

Som vanlig krysser vi fingrene for sol og badetemperatur på neste destinasjon.

Patuxai er dedikert til alle som kjempet i kampen for uavhengighet fra Frankrike.

Det var mulig å gå helt opp til toppen av monumentet for å se på den flotte utsikten!

Utsikt over Patuxai Park

Utsikt over Vientiane

Tiden går fort når man har det gøy, og nå har vi bare to dager igjen av oppholdet i Vientiane.

De siste dagene skal brukes på å se noen flere attraksjoner og nyte fransk mat!

Etter middag dro vi på utsiktsafari på hotellet. I 83. etasje ligger det en ”Sky Bar”, men på taket over den igjen er det et utrolig utsiktspunkt. Hele toppen av hotellet snurrer rundt, og vi ble med på 360 graders visning over Bangkok.

48 hektisk timer i Bangkok er snart over. Etter nesten 3 måneder i landet skal vi (endelig) ut av Thailand i morgen