Traveling the World! » Travel Vietnam

Chi Chi Tunnelene

Travelingnow — Tue, 15 Mar 2011 20:48:38 +0000

Den nest siste dagen i HCMC fikk vi tatt noen timer fri, og bestemte oss for å ta en tur til Chi Chi Tunnelene.

I følge den udugelige reisehåndboksen vår skulle de ligge like i nærheten av byen. Vi hoppet i en taxi og dro.

Tunnelene lå langt fra like i nærheten av hotellet! Etter omtrent to timer i taxi var vi endelig framme! Vi var hellig overbeviste om at taxisjåføren skulle kidnappe oss, der vi kjørte langt ute på landsbygda, langt fra byen. Men heldigvis var det ikke det han hadde i tankene, og takk og lov for taxikupongene hotellet gir oss!

Chi Chu tunnelene er lange ganger under jorda som vietnameserne krøp gjennom under krigen. Disse tunnelene var så små at ingen andre en de små vietnameserne hadde sjansen til å komme seg inn.
Før rundturen startet måtte vi se på en innledningsfilm om tunellene

Deretter fikk vi utdelt en guide, fordi turistene ikke har lov til å bevege seg på området alene. Vi fant tidsnok ut hvorfor. Guiden måtte vi dele med to backpakkere fra Holland, som var veldig klar for en skikkelig, eventyrisk utflukt. De hoppet like godt nede i den første tunellinngangen vi kom til!

Gutten forsvant under jorda og guiden satt på lokket. Etter et par minutter dukket han opp av et hull noen meter lenger borte. Utrolig!
Se hvordan det ser ut nede i hulle, sjekk denne filmen!

Tunellene ligger bokstaveligtalt i ingenmannsland midt i jungelen. Og vi fortsatte turen videre over tunellene, og vi fikk en skikkelig demonstrasjon av de forferdelig grusomme fellene de brukte. Hver gang guiden demonstrerte en ny felle gispet hele gjengen!

Vi fikk en skikkelig rundtur! Her fikk vi se et av ventilasjonshullene som skulle sørge for at det kom nok luft ned i de trange gangene.

Og så kom det vi fryktet, det var på tide å se tunellene fra innsiden! Hollenderne synes bare dette var helt topp, mens vi var på den andre siden ganske myer mer skeptiske. Men vi krøp inn etter hverandre alle sammen. Guiden først, og oss andre etter.
Ned her forsvant vi!
Ja og ned her forsvant vi altså. Det er nesten ikke mulig å beskrive akkurat hvordan det var å krype inne i tunellen. Opp til taket var det 45 cm, og den gikk nesten rett ned. Vel to meter under bakken begynte det å gå bortover. Det var bekmørkt der nede, og å snu var helt umulig. Når du først er inne er det for sent å angre, og det er bare en vei å krype, nemlig framover. Ikke noe for de med klaustrofobi, egentlig ikke noe særlig for noen. Man kan jo bare tenke seg hva slags krype som lever der nede under jungelen..grøss og gru!
Vi kom tilslutt opp av et annet hull, og gudene vet hvor langt vi hadde krøpet. At vi lot oss overtale det den turen! Vi så helt forferdelige ut etter at vi hadde kommet opp. Gjennomvåte av svette og fulle av jord og gjørme.

Det enste som fristet var en varm dusj, men isteden bød guiden oss på krigsmat. En slags potetrot med supersalt dipp og sjasminte. Forferdelig!
Dette er virkelig en hardcore utflukt som ikke egner seg for pingler! Vel oppe var neste post på programmet å skyte med maskingevær! VI trodde ikke våre egne øyne da vi så dette..

Men vi hadde for vår del latt oss overtale til nok for en dag, og takket pent nei til å skyte med de store monstrene.
Vi hadde egentlig tenkt til å ta en tur innom krigsmuseet på vei tilbake til hotellet, men vi så helt upresentable ut etter tunellkrypingen, så vi måtte bare komme oss tilbake til hotellet, liste oss gjennom resepsjonen og komme oss rett i dusjen.

Ho Chi Minh City

Travelingnow — Sun, 13 Mar 2011 20:39:08 +0000

Reisen gjennom Vietnam nærmer seg slutten, og vi har endelig kommet oss til storbyen Ho Chi Minh City! Reisen gikk fint, flyet var i rute og etter at vi kom oss til et nytt hotell er alt bare fint
Dette er da blitt byen vi dessverre ikke fikk sett så mye av, men litt ble det nå.
Notterdam-katedralen

Her skjer det noe på alle hjørner, det kryr av folk og trafikken er helt ute av kontroll. Heldigvis kjører så godt som alle på mopeder, og ingen bryr seg om trafikklys, så det er likevel en viss flyt i trafikken. Bortsett fra når det regner, da parkerer nemlig alle, og det er utrolig mange, under broer, og da blir det full stopp.

De har vært veldig flinke til å organisere butikker som selger ulike ting etter gater. I dag var vi for eksempel vært i sportsbutikkgata, som er en gate med utallige sportsbutikker. Vi ble tatt på fersken av vår nye personlige trener i å trene barbeint. Det var lagt fra akseptabelt, så vi var pent nødt til å komme oss ut for å handle joggesko. I byen er det lange gater som selger plastikkurver, safer, kjøkkenredskaper og alle tenkelige, mulige andre ting.

Det skal også nevnes at det er en flott by, og at sola skinner

Vinperal Underwater World

tradmin — Sun, 27 Feb 2011 16:48:28 +0000

På Vineperal-øya fan vi til vår store glede Underwater World. Karusellene fristet ikke så veldig.

Her så vi mange fargerlike fisker i alle mulige former, fager og varianter.

Dette er Cah Shark-babyer som kun er noen uker gamle.

Her fant vi et rullebånd som vi kunne stå på mens vi kjørte gjennom et stort akvarium

En diger skilpadde

Og noen usedvalig ekle skapninger!

Vineperal Land

tradmin — Sun, 27 Feb 2011 16:38:28 +0000

I dag har vi vært i Vinperal Land.

The Cable Car

Vinepearl Land er en ressort og fornøyelsespark som ligger på en øy like utenfor Nha Trang.

Utsikt fra turen over

Det som er litt spesielt med denne øya er måten man kommer seg dit på, man må nemlig ta en ”Cable Car” for å komme seg dit. Turen over tok ca 20 minutter og er virkelig en attraksjon i seg selv!

Fiskerlandsbyen

tradmin — Wed, 23 Feb 2011 16:25:58 +0000

Her kommer det et lite bilde av den koselige fiskelandsbyen som ligger i Nha Trang

Long Son Pagoda

tradmin — Wed, 23 Feb 2011 16:18:52 +0000

Vi fortsatte turen videre til pagoden Long son. Og det ble et litt mindre hyggelige besøk.

Da vi kom fram til pagoden ble vi ”møtt” av en forferdelig dame som presenterte seg som en engelsklærer på en skole for hjemløse barn som lå på samme område som pagoden. Hun hang etter oss som en hale og skravlet som en foss, det var helt umulig å bli kvitt henne. Hun ville veldig gjerne at vi skulle sende henne minst tre menn fra Oslo, angivelig fordi hun synes det er på tide at flere partnere ikke skal være forbeholdt menn.

Her er heksa selv!

Hun ble til vår fortvilelse selvutnevnt guide for oss. Hun dro oss med rundt på området i et kjempe tempo. Hun ”lurte” oss til og med inn i pagoden, som vi ikke var kledd for i det hele tatt. Hun mente det var helt Ok, og hun tok mange bilder inne, noe som egenlig er strengt forbudt. Heldigvis var det ingen vakter der, eller uheldigvis kanskje? Hadde det vært vakter der hadde nok ikke hun vært der.

Etter et besøk i pagoden måtte vi pent følge etter henne opp en lang trapp, til et litt avsiddes liggende sted. Og da kom postkortene hun ville selge oss. Vi hadde allerede spekulert på hvordan hun skulle lure penger fra oss lenge, men det var ikke så mye vi kunne gjøre. Her ble vi pent nødt til å kjøpe ekstremt overpriste postkort fra heksa, vi turte ikke noe annet der vi sto med verdifulle kameraer og en meget insisterende dame som ville ha betalt for den guidede turen.

Skulle du noen gang skulle møte på en frivillig guide er det bare å komme seg bort med en gang, hvis du ikke er kjapp nok går sjansen fra deg. De er så sleipe og utspekulerte at det er ikke til å tro!

Men vi ble da heldigvis kvitt dama for noen hundrelapper! Og vi ville gjerne fortsette turen videre oppover pagodeområdet. Det var mange trapper som førte videre oppover mot andre helligdommer, men der holdt alle rakkerungene fra skolen for de hjemløse til.

De var for det meste små gutter som hadde lært seg noen usedvanlig stygge gloser på engelsk. Og så fort de så oss begynte de å samle kongler som de hadde tenkt til å bruke som ammunisjon. De satt i trærne og i trapper, og i tillegg hadde vi flere skolejenter på slep som ba (på en utrolig ekkel måte) på sine knær om at vi måtte kjøpe noen gigantiske vifter av dem. Det er verkelig ikke enkelt å vær en høflig og godt oppdratt person her i landet. De sleipe selgerne her vet å utnytte seg av den slags. Det er bare å glemme alt om høflige fraser og be de dra dit pepperen gror, det er tross alt det eneste språket de forstår.

Po Nagar Cham Towers

tradmin — Wed, 23 Feb 2011 16:07:05 +0000

I dag har vi vært å sett på Cham Towers som ligger ved Nha Trang.

Som vanlig måtte vi gå opp utallige bratte trapper for å komme til toppen.

Tårnene ble bygget omtrent 781 f.kr. og er dedikert til gudinnen Yan Po Nagar.

Michelia Hotel

tradmin — Wed, 23 Feb 2011 15:51:48 +0000

I dag har vi kommet til Nha Trang. Flyturen tok litt over en time, men det er ikke mer som skal til! Sola skinner og været er herlig Vi ble hentet på flyplassen av to representanter fra hotellet, og vi fikk servert isvann på vei veien til hotellet. Herlig!

Hotellet er helt nytt og åpnet for en måned siden. Alt er i tipp topp stand og kjempe fint!

Dette er utsikten fra hotellrommet!

Det er utrolig mange ansatte her, og hver gang vi har et lite ønske kommer det minst fem personer som står på pletten for å sørge for at de går i oppfyllelse.

Rommet blir vasket og ryddet hele to ganger om dagen, og hotellet ligger ca 100 meter unna en lang, fin strand.

Vi koser oss neste alltid, bortsett fra når vi er på postkontoret! Det har blitt mange postkontorturer i løpet av reisen, og i Vietnam har de en spesielt lite hyggelig praksis for turistene som skal sende post! Vi hadde pakket alt vi skulle sende pent sammen og pakket inn skjøre gjenstander så de ikke skulle knuse, men det var virkelig ikke verdt bryet! Personalet på postkontoret rev alt vi skulle sende opp av kassene og pakket ut alt vi hadde pakket inn De ristet klær og kastet tingene våre rundt, for så å stappe alt i gamle pappesker og teipe igjen, uten å ofre en tanke for hva som faktisk ville komme fram helt og pent! Ikke minst er de noen surrehuer uten like, jeg tror faktisk vi måtte fylle ut de samme, lange skjemaene der de krever uendelig informasjon om pakkenes innhold minst to ganger, fordi de kastet dem ”ved en feiltakelse” Pøh! Ikke minst måtte vi bokstavligtalt overspesifisere hva vi skulle sende! Og skal du sende et postkort må du jammen også fulle ut tre skjemaer og ikke minst opplyse om at det faktisk er et postkort du sender og ikke noe helt annet. Vi skulle gjerne lært oss kunsten å gjemme noe inne i et postkort! I Laos var det mye lettere, der satt tollen og smilte mens vi ga han noen pengelapper. Alt ble stemplet og godkjent på et blunk Mye bedre!
Bare hør hvor sint Ingvild er etter en tur på posten!

My Son

tradmin — Wed, 23 Feb 2011 15:40:59 +0000

I dag tidlig ble vi hentet på hotellet av mannen til skredderen, han kjørte oss til de gamle ruinene My Son.

En pust i trappa etter å ha gått en lang tur gjennom jungelen for å komme fram

My Son ligger langt inne i ingenmannsland, midt i jungelen. Det var et flott og stort område som var delt inni fire deler. Vi fikk oss en skikkelig skogstur, men det var bare gøy

Dette er da et av de viktigste områdene som er igjen etter det gamle kongerike Chamap. Champa-kulturen var størst mellom det 2. og det 15. århundret, men det bort fortsatt etterkommere av kongeriket langs kysten av Vietnam.

My Son kan dateres tilbake til det 4. århundre, men også her har krigen satt sine spor. Oppussingsarbeidet var i full gang da vi var der, men det har enda ikke kommer så langt.

I 1999 ble My Son satt på UNESCOs World Heritage List.

Ingvild sammen med en av de mange hodeløse

Cham-museet

tradmin — Sun, 20 Feb 2011 14:39:46 +0000

På grunn av det håpløse hotellet gikk mye av dagen dessverre bort, og vi kom oss ikke av sted før langt ute på ettermiddagen. Men vi rakk likevel en tur innom Cham-museet før sola gikk ned.

Dette museet innholder en samling skulpturer fra kongedømmet Champa.

Dette var nok et populært sted for store grupper med guide, så det var fult av folk!

Når museet var vell sett og fotografert måtte vi sette snuta tilbake til hotellet igjen, og spise litt lunsj. Bilen vi ble kjørt i var ikke så veldig ny, så de stivkledde vaktene utenfor hotellet ble ganske lange i maska da noen gjester fra dette hotellet kom ut av den bilen. Haha, håper de sladret til ”tour desken”! Vi har booket mannen til skredderen i morgen også, slik at vi kan se litt mer av byen før vi skal reise videre.