På dette museet kan man se hvordan Vietnams befolkning kjempet for selvstendighet, og hele kommunistpartiets historie.

Dette bildet er malt i blod

Etter å ha sløst bort timevis på unødvendige taxiturer har det blitt sent her og det er tid for enda mer romservice-mat.

Når vi tar taxi direkte fra hotellet vårt går det alltid fint. De sørger selvfølgelig for at det er byens lovlige taxiselskap som plukker oss opp, og registrerer navn og registreringsnummer.

Problemet begynner når vi er ute i byen og skal tilbake til hotellet. Alle taxiene ser like ut, så for oss er det helt umulig å skille de lovlige fra de ulovlige.

Når man først har fått tak i en taxi er det et utall ulike ting å passe på. For det første må du ha kart eller GPS slik at du kan sørge for at du ikke må bli med på en times sightseeingtur rundt byen, gjerne flere ganger, slik at taksameteret skal nå skyhøye summer. Videre er det også viktig å sørge for at taksameter faktisk blir satt på, at det ikke starter på for høy takst, at det ikke går for fort eller at sjåføren har en ”lureknapp” som legger på noen nuller på slutten av summen når bilen stanses.

Du må også sørge for at du faktisk kommer dit du skal. En vanlig ”spøk” blant taxisjåførene er å kjøre det til et helt annet hotell enn du skal til, gjerne en times tur unna. Da må han nemlig kjøre til deg helt tilbake igjen, og du må selvfølgelig betale for hele turen. Happy hour!

Også var det språket da! Sjåførene kan engelsk helt til du begynner å stille spørsmål som ”Hvorfor kjører du i motsatt retning av hotellet”? Eller ”tror du ikke jeg så at du la på tre nuller på slutten der”? Da har de glemt alt som heter engelsk, og ber deg gjerne skrive ned det du vil si mens de roper hektisk på språket sitt.

Men den verste biten er likevel å få tilbake vekslepenger, for det får du rett og slett ikke! Hvis du ikke kan betale nøyaktig er det ditt problem! Og hvis du tror du skal få tilbake penger tar du helt feil. Hvis du ikke går ut av bilen slipper de bare inn nye passasjerer, gjerne noen vietnamesiske som trykker seg inn oppe på deg! Og hvis du ikke vil bli med dit de skal er det bare å komme seg ut før de smeller igjen døren og kjører av gårde med deg i bilen.

Hvis du skal ta taxi i Hanoi må du legge inn en ekstra time til taksameterøking opp og ned bygatene, et par turer til feil hotell, en høy regning og ingen vekslepenger.

Her har vi nettopp vært gjennom hele regla nok en gang, det begynner nemlig å bli veldig mange av dem! Vi forsøkte å komme oss til revolusjonsmuseet, men det klarte vi altså ikke. Her vet vi faktisk ikke hvor vi er, men tilslutt måtte vi bare gå ut av taxien midt i veien.

Heldigvis er det bare to dager igjen av oppholdet her, vi skal aldri tilbake til Hanoi!

For å komme opp, til hva det nå enn er som ligger det oppe, måtte vi inn i en bygning som aldri låses. Det stinket urin og andre grusomme lukter, og det så like like ut som det luktet. Men lykken var på vår siden og vi fant en heis! Etter at vi hadde trykket på etasjeknappen og dørene lukket seg innså vi plutselig hvor gammel og skrall heisen var…
Her er vi passelig nervøse!

Men det gikk så fint at vi tok den ned igjen også. Kafeen på toppen var like ekkel som veien opp dit, og vi forsvant like fort ut som vi kom inn. Nå har vi slått oss til ro med at dette kommer til å bli en uke med romservice-mat og lite spenning. Like greit å bruke tiden til å slappe av og ladet opp til neste destinasjon, som forhåpentligvis blir litt mer spennende