Hver søndag er spadag, for en god tradisjon Michela Hotel har ikke åpnet spaet sitt enda, så vi måtte finne et annet for anledningen. Det ble Su Spa! Manikyr og pedikyr hører med til en skikkelig spadag! Men denne dagen bestemte vi oss for å også unne oss en hælbehandling, ikke noe for sarte sjeler!

Spadamene startet med Solveig, og gikk løs på hælene hennes med en ostehøvel! Hun kom seg gjennom en fot, men da det var tur for fot nummer to var det ingen vei tilbake og Solveig besvimte i skjønnhetssalongen! Hun husker ikke så veldig mye, men hun våknet til slutt etter at Ingvild hadde slått henne i ansiktet flere ganger, til spavertinnenes store fortvilelse. Solveig insisterte på vann og Ingvild prøvde å formidle dette til de fortvilte damene, men det var ikke lett. Kaldt vann ble til varmt vann 3 ganger på rad, mens Solveig ville ha kaldt vann. På fjerde forsøk ble det heldigvis iskaldt vann!

Det er ikke akkurat første gang Solveig går ned for telling, og det kommer sikkert ikke til å bli siste heller! Besetningen på spaet var raskt på pletten med blodtrykksmåler og vann, og de insisterte på å ringe ambulansen. Men det fikk vi (Ingvild) heldigvis snakket de fra, og de lot oss ta en taxi tilbake til hotellet.

Her vel tilbake på hotellet





Vi kom tilbake til spaet igjen senere den kvelden, men da nektet de å gi Solveig noen behandlinger i frykt for at hun skulle dø, for da ville nemlig politiet komme og stenge dem ned. Men vi fikk heldigvis den ukentlige manikyren

Neste post på spaprogrammet var gjørmebad! På VIP-rommet sto det et eget gjørmebadekar og ventet på oss. Spavertinnen sto allerede og ventet på oss, og til vår store forundring var det faktisk gjørme som kom ut av kranen da hun skrudde den på. Vi hoppet ut i gjørma og dukket under med hele hodet. Det skulle visstnok være så bra for håret! Etter nesten en halvtime i gjørma var det på tide å prøve å få den av seg igjen, men det var rett og slett ikke mulig.





Så var det 20 minutter i urtebad og deretter 120 minutters lang massasje!

Ingvild har fått på seg massasjeklærne!





Dette var en veldig morsom opplevelse! Anbefaler alle å prøve dette!

Da vi kom fram til pagoden ble vi ”møtt” av en forferdelig dame som presenterte seg som en engelsklærer på en skole for hjemløse barn som lå på samme område som pagoden. Hun hang etter oss som en hale og skravlet som en foss, det var helt umulig å bli kvitt henne. Hun ville veldig gjerne at vi skulle sende henne minst tre menn fra Oslo, angivelig fordi hun synes det er på tide at flere partnere ikke skal være forbeholdt menn.

Her er heksa selv!

Hun ble til vår fortvilelse selvutnevnt guide for oss. Hun dro oss med rundt på området i et kjempe tempo. Hun ”lurte” oss til og med inn i pagoden, som vi ikke var kledd for i det hele tatt. Hun mente det var helt Ok, og hun tok mange bilder inne, noe som egenlig er strengt forbudt. Heldigvis var det ingen vakter der, eller uheldigvis kanskje? Hadde det vært vakter der hadde nok ikke hun vært der.

Etter et besøk i pagoden måtte vi pent følge etter henne opp en lang trapp, til et litt avsiddes liggende sted. Og da kom postkortene hun ville selge oss. Vi hadde allerede spekulert på hvordan hun skulle lure penger fra oss lenge, men det var ikke så mye vi kunne gjøre. Her ble vi pent nødt til å kjøpe ekstremt overpriste postkort fra heksa, vi turte ikke noe annet der vi sto med verdifulle kameraer og en meget insisterende dame som ville ha betalt for den guidede turen.

Skulle du noen gang skulle møte på en frivillig guide er det bare å komme seg bort med en gang, hvis du ikke er kjapp nok går sjansen fra deg. De er så sleipe og utspekulerte at det er ikke til å tro!

Men vi ble da heldigvis kvitt dama for noen hundrelapper! Og vi ville gjerne fortsette turen videre oppover pagodeområdet. Det var mange trapper som førte videre oppover mot andre helligdommer, men der holdt alle rakkerungene fra skolen for de hjemløse til.

De var for det meste små gutter som hadde lært seg noen usedvanlig stygge gloser på engelsk. Og så fort de så oss begynte de å samle kongler som de hadde tenkt til å bruke som ammunisjon. De satt i trærne og i trapper, og i tillegg hadde vi flere skolejenter på slep som ba (på en utrolig ekkel måte) på sine knær om at vi måtte kjøpe noen gigantiske vifter av dem. Det er verkelig ikke enkelt å vær en høflig og godt oppdratt person her i landet. De sleipe selgerne her vet å utnytte seg av den slags. Det er bare å glemme alt om høflige fraser og be de dra dit pepperen gror, det er tross alt det eneste språket de forstår.

My Son ligger langt inne i ingenmannsland, midt i jungelen. Det var et flott og stort område som var delt inni fire deler. Vi fikk oss en skikkelig skogstur, men det var bare gøy

Dette er da et av de viktigste områdene som er igjen etter det gamle kongerike Chamap. Champa-kulturen var størst mellom det 2. og det 15. århundret, men det bort fortsatt etterkommere av kongeriket langs kysten av Vietnam.

My Son kan dateres tilbake til det 4. århundre, men også her har krigen satt sine spor. Oppussingsarbeidet var i full gang da vi var der, men det har enda ikke kommer så langt.

I 1999 ble My Son satt på UNESCOs World Heritage List.

Ingvild sammen med en av de mange hodeløse

Dette museet innholder en samling skulpturer fra kongedømmet Champa.

Dette var nok et populært sted for store grupper med guide, så det var fult av folk!

Når museet var vell sett og fotografert måtte vi sette snuta tilbake til hotellet igjen, og spise litt lunsj. Bilen vi ble kjørt i var ikke så veldig ny, så de stivkledde vaktene utenfor hotellet ble ganske lange i maska da noen gjester fra dette hotellet kom ut av den bilen. Haha, håper de sladret til ”tour desken”! Vi har booket mannen til skredderen i morgen også, slik at vi kan se litt mer av byen før vi skal reise videre.

Hver gang vi har skullet ut å titte på severdigheter tidligere har de ulike hotellene ordnet med en bil med sjåfør til oss uten problemer. Men på dette hotellet, av alle steder, var det ikke like enkelt!

Vi snakket med ”Tour desken” og forklarte at vi ønsket en bil og en sjåfør, og de ville selvfølgelige vite hva vi ville se. Og en bil var det ikke noe problem å skaffe men derimot fikk vi ikke bestemme selv hvor bilen skulle kjøre oss hen. Vi kunne nemlig ikke se mer enn én ting av gange, i så fall måtte vi kjøre fra hotellet til den første severdigheten vi ønsket og besøke, for så å kjøre tilbake til hotellet å starte på neste rute til neste ting vi ville besøke. De hadde nemlig en liten bok der de ulike attraksjonene sto listet opp hver for seg og ikke sammen, ”Differnete tour”, sa de, det måtte da vi også se. De hadde virkelig satt seg helt fast i den lille boksen sin, og at vi ønsket å se ting i en annen rekkefølge kom ikke på tale!

En liten pust i trappa

Nei vel, så kommer vi oss ikke noe sted da. Vi orker ikke legge til mange timers biltur bare fordi de ønsker å kjøre oss innom hotellet mellom hvor ting vi vil se! Ærlig talt. Så da tok vi en tur til skredderne isteden, i et forsøk på å slå i hjel dagen. Etter at vi hadde blitt målt opp og ned, og sett på ulike stoffer spurte vi de søte skredderne om ikke de viste om et sted vi kunne leie en bil?

Etter en halv time var mannen til den ene skredderen på plass og klar til å kjøre oss akkurat dit vi ønsket selv, vi kunne til og med bestemme i hvilket rekkefølge vi ville se de ulike tingene. Hurra, da var det bare å sette seg i bilen å komme seg av gårde før dagen var over

Vi kom oss raskt til Marmorfjellene. Og vi gikk faktisk helt til toppen

Her er noen av de mer uskyldige trappene

Det var utrolig mange, lange og høye trappetrinn for å komme seg opp. Men vi kom da opp tilslutt, andpustne og røde i toppen, heldigvis var vi ikke de eneste som var i litt dårlig forfatning på toppen. Det går faktisk også en heis langs den ene fjellet, opp til toppen, men den var tydeligvis ikke for turistene. Vi måtte ta beina fatt ja.

Marmorfjellene består av fem marmorfjell som er oppkalt etter de fem elementene jern, vann, ild, jord og luft. I fjellene ligger det flere buddhistiske helligdommer, blant annet en pagode.

Denne mannen her insisterte på å ta bilde av oss sammen med pagoden, og det kunne vi jo ikke si nei til!

Og selvfølgelig sto det er hærskare av ivrige selgere da vi kom ned igjen. De solgte marmorfigurer i alle størrelser, fra gigantiske statuer til små ”Happy Buddha”.

Det er blitt forbudt å utvinne marmor fra fjellene, så all marmoren som er der i dag er importert fra en annen provins i Vietnam.

Bestikket får man ikke engang utdelt, det står klart på borden i en skitten kopp og venter på hvem det nå måtte være som setter seg ned.

Servietter får man heller ikke, og vil man tørke fett av bestikket må man bruke dopapiret som står på bordet.
Det hjelper å blogge det ut! Heldigvis har hotellet flere gode restauranter

Og hvis man vil ha vann er det bare en ting å gjøre, vaske flaskene til de skinner!