For å komme opp, til hva det nå enn er som ligger det oppe, måtte vi inn i en bygning som aldri låses. Det stinket urin og andre grusomme lukter, og det så like like ut som det luktet. Men lykken var på vår siden og vi fant en heis! Etter at vi hadde trykket på etasjeknappen og dørene lukket seg innså vi plutselig hvor gammel og skrall heisen var…
Her er vi passelig nervøse!

Men det gikk så fint at vi tok den ned igjen også. Kafeen på toppen var like ekkel som veien opp dit, og vi forsvant like fort ut som vi kom inn. Nå har vi slått oss til ro med at dette kommer til å bli en uke med romservice-mat og lite spenning. Like greit å bruke tiden til å slappe av og ladet opp til neste destinasjon, som forhåpentligvis blir litt mer spennende