De to dagene vi har vært her har vi levd på romservice fra hotellet, rett og slett fordi ALT annet er stengt. Heldigvis er maten veldig god

Men i dag skal det altså feires kinesisk nyttår! Forrige gang vi feiret et nytt år, for litt over en måned siden, ble det ingen vellykket feiring. Men våre bønner er tydeligvis hørt, og vi har fått et helt nytt år å feire. Hurra!

I resepsjonen kan de fortelle oss at stedet å dra til er innsjøen Hoam Kiem som ligger i ”gamlebyen”. Kinesisk nyttår har en viktig ting til felles ved vestlig nyttårsfeiring; det er så godt som umulig å få tak i en taxi. Men med god hjelp fra hotellet får vi faktisk tak i en taxi, men sjåføren rister bare på hodet og ber oss ta beina fatt. Det er umulig å kjøre inn til sentrum sier han.

Med iPhone som GPS må vi gå det lille stykket inn til byen, men med helt nye sko kan en 20 minutters spasertur virke ganske lang. Det tok ikke så lang tid før vi innså at taxisjåføren hadde rett, det var ikke mulig å kjøre og det var heller ikke mulig å gå! Det er virkelig mange mennesker i dette landet! Trafikken hadde tatt seg helt fri fra vanlige regler, biler og motorsykler kjørte på grønt og rødt om hverandre og konstablene som skulle dirigere trafikken hadde gitt opp til fordel for nyttårsfeiring.

På ulike steder i byen var det satt opp scener, men rundt de var det ekstra mange folk.  Byen var full av fulle ungdommer, og om mulig, lo og pekte de enda mer i beruset tilstand enn de gjorde da vi var ute og handlet vinterklær i går.

Blondt hår og guttegjenger på fylla er en dårlig match, og det er det like greit å innse før det går ”galt”. Vi satt kursen tilbake mot hotellet.

Etter mange ubehaglige opplevelser i sentrum er det nok en liten underdrivelse og si at vi var livredde der vi spaserte tilbake til hotellet i Hanois mørke, og passelige folketomme bakgater.  Og gleden var ubeskrivelig stor da vi faktisk kom oss hele og uskadde, etter å ha krysset den vanvittige trafikken flere ganger, tilbake til hotellet.

Men vi hadde pyntet oss for anledningen, og da virket det litt kjedelig å sette seg på hotellrommet for å sture på selveste nyttårsaften. Hotellets restaurant ble redningen! Utrolig nok var den åpen og vi fikk servert en herlig nyttårsmiddag!

Og som vanlig hadde vi en gyldig grunn til å spise en veldig god dessert! Marskake, det er alltid noe å feire

Ikke så overraskende hadde vi hele restauranten for oss selv, og vi hadde satt oss godt til ved vinduet så vi kunne se fyrverkeriet ved midnatt.

Midnatt kom, og det samme gjorde noen fulle mennesker fra ulike hjørner av verden. En fra New Zealand, en fra England og flere fra andre land. Bla bla, fyllesnakk, fyllesnakk, mens vi desperat forsøkte å nyte rakettene, og egentlig ikke var særlig interessert i å bli sjekka opp eller invitert på middager… ei heller i champagne. Men det hjalp litt på stemningen, og det hører strengt talt til på enhver nyttårsaften.

Vi forbannet den gjengen da vi våknet med champagnepine dagen etter, og ba til høyere makter om at vi måtte få slippe å møte på dem igjen, på byens eneste åpne restaurant.

Så det ble et nødkjøp av sko på 7elleven. Vi var langt fra like fine da vi kom hjem etter en slik kveld!

Bangla Walking Street er Patongs bargate. Nedover Bangla gikk vi sammen med selskapet vårt på vei til stranden for å se på fyrverkeriet.





Og vi måtte gå samme vei opp igjen. Her var det så utrolig mange mennesker at det nesten ikke var mulig å gå! Veldig mange hadde fått i seg litt mye rart denne kvelden, og det lå mennesker å sov på gaten, i blomsterbedd og andre steder de hadde segnet om. Det var så mange av de at folk ikke verken brydde seg eller viste omtanke, vi måtte tråkke over flere sovende (bevistløse) mennesker som lå henslengt rundt i byen.

Hele byen var det skjønneste kaos!!





Veldig mange kjøpte “17-mai-spray” på gata og sprayet på absolut alle! Vi ble fulle av spray i alle regnbuens farger. For en uting å selge det til fulle mennesker!

Borat, som var byttet ut med en full turist, hadde kledd seg i julens farge og hadde et aldri så lite danseshow for et jublende publikum. (NB! STERKE BILDER!)





Turen opp Bangla endte på en bar som het Devil´s Playground (anbefales ikke!!). Og dette var ikke en hvilken som helst bar…

Her danset jentene nakne (!) på baren. Rundt baren satt det gamle menn og unge gutter fra alle verdens hjørner og slo jentene på rumpa med stokker.. Flere av jentene var veldig unge, sikkert ikke mer enn 14-15 år gamle

Disse jentene får ikke betalt for å danse i baren. Kundene kan betale baren for å kjøpe jentene “fri fra dansingen”, deretter kan de tjene penger på tjenestene de tilbyr..

I motsetning til resten av selskapet som fikk mersmak, fikk vi avsmak, og forsvant ut av baren like fort som vi hadde kommet inn! Her var det selvsagt ikke lov til å ta bilder, det kunne man garantert tjent penger på å selge som porno!

Så var det tid for tuk-tuk-jakt . Vi måtte betale dobbel pris for å komme oss tilbake til hotellet.

Konklusjon: Nyttårsaften i Patong er ikke gøy og anbefales ikke!

Vi ble plassert på et veldig internasjonalt bord sammen med en kineser, en fra Nederland, to franskmenn fra Irak og to tyskere.

Å kalle dette en gallamiddag er strengt talt å overdrive veldig! Nyttårsmiddagen måtte vi hente fra en buffé og underholdningen var midt på treet, men vi fikk god mat og god musikk

Her nærmer klokken seg midnatt og vi gjør oss klare til å dra ned til Patong sammen med hele bordet vårt, for å se på fyrverkeri