Denne mannen laget to flotte blomsterbuketter!

Noen av plaggene ble ikke så fine som vi hadde håpet, men det er de litt for kreative designernes skyld. Skredderne har vært utrolig flinke! Som en takk stakk vi ut etter frokost og kjøpte to store blomsterbuketter.

De gikk til to veldig søte jenter som har jobbet fra morgen til kveld de siste dagene.

Klær, spiker, kjøkkenredskaper og alt mellom himmel og jord om hverandre. Endeløse rekker med boder og utsalgssteder i flere etasjer med smale passasjer mellom, mopeder og sykler i full fart mellom bodene og mange ivrige selgere. Den ene delen av markedet var full av mat i alle varianter. Det stinker så råttent av ekkel ”mat” at magen vrenger seg.  Slakteren hadde lagt ut de ferske kjøttstykkene sine rett på bakken og de som selger maten er utrolig skinte. De sikler, spytter og klør seg i rompa, og damene setter seg rett ned og tisser ved siden av frukt og grønnsaker de prøver å selge deg! Er det mulig?? Æsj! Vietnam er en skikkelig slankekur! Det eneste som frister i dette landet er vann fra en godt forseglet flaske.

Men denne gange funka det dårlig.
Vi ba om å bli kjørt til militærmuseet i Hue, men vi havnet på helt feil museum, Hue-museet.

Det var som en reprise av resolusjonsmuseet vi besøkte i Hanoi, bare i en litt mindre utgave. Men vi kom inn gratis

Hun insisterte så kraftig på at vi skulle kjøpe et bilde, så det endte selvfølgelig med at vi kjøpte et silkemaleri, mot at vi fikk fotografere henne, og at vi skulle få nyte resten av lunsjen i fred. Billig var det også tenkte vi, men vi fant senere ut at vi betalte åttedobbel pris!

Dette er en gigantisk betongkonstruksjon med uendelig mange trappetrinn som går over seks platåer. Hele verket er veldig mørk og dyster, men på toppen står det et hus, som i en skarp kontrast til resten, glitrer innvendig i alle slags varme farger.

Mens vi var her kom regnet, så da var det bare å avlyse resten av dagens planer og komme seg tilbake til hotellet.

En pust i bakken etter alle trappene!

Thien Mu er et historisk tempel, eller en pagode, som ble bygget i 1601. Pagoden er, med sine syv etasjer, den høyeste i Vietnam og den anses som et uoffisielt symbol på den tidligere keiserbyen.

Som vi har nevnt flere ganger på bloggen tidligere er ikke Vietnam et rent land. Også de historiske templene er fulle av søppel og rot, og det ødelegger dessverre opplevelsen litt. Alt er også veldig dårlig vedlikeholdt, men det var et hyggelig besøk likevel!

Det var hotellet som organiserte dragebåtturen for oss, og den turen viste seg å bli noe helt annet enn en framkomstmetode. Vi ble hentet på hotellet av en haltende mann med masse skrubbsår i ansiktet. Han kunne ikke et ord på engelsk, og han så passe tvilsom ut. Heldigvis, tenke vi, så kom han til fost og vi fikk beskjed om å følge etter han. Så vi gikk til havnen der en dragebåt sto og ventet på oss. Dragebåten vi skulle ta var mye mindre enn de store båtene som vanligvis frakter turister fram og tilbake, og det var bare vi som skulle ta båten.

En veldig søt dame møtte oss i døra på den falleferdige dragebåten med et stort smil om munnen Denne båten viste seg å være hjemmet hennes, der hun bodde sammen med mannen som hentet oss på hotellet og barna deres. I ”stua” hadde de satt fram to plastikkstoler vi fikk sitte på under turen.

Denne familien livnærer seg på å kjøre turister fram og tilbake til pagoden, og på å selge suvenirer som de hadde stablet langs veggene i båten.

Den søte damen hadde en liten bandasje rundt fotet og kunne ikke gå på de ene beinet sitt, så hun hoppet rundt oss og viste oss suvenirene sine.

Samtaleemnet vendte seg brått fra bilder og bokmerker til en alvorlig motorsykkelulykke hele familien hennes nylig hadde vært utsatt for da hun viste oss hvorfor hun haltet på den ene foten sin. Hun hadde revet av seg nesten hele foten, og noen hadde forsøkt å sy den på igjen, med en slags søm som gikk nesten hele veien rundt ankelen hennes. Det hele så ut som om det var hentet rett ut fra en skrekkfilm. Det var sydd med noe som minnet om blå fisketråd og med versoversting. Vi har helt uforberedt på det groteske synet og falt nesten ned fra de to plastikkstolene vi satt på!

Plutselig skjønte vi hvorfor mannen hennes haltet og hadde sår i ansiktet. I neste øyeblikk kom det en liten gutt på 6 år tuslende inn til oss med en plastikkpose til suvenirene vi hadde kjøpt. Også han var fryktelig skadet og hele ansiktet hans var et stort sår. På motorsykkelen hadde de også hatt med seg en liten jente på bare 5 måneder, men alt vi så av henne var et lite bilde som hang på veggen..

Turen med dragebåt var en veldig spesiell opplevelse. Ingen i den lille familien hadde verken hele eller rene klær og det så ut som om det var minst to uker siden forrige bad i den møkkete elva. Det gjorde et veldig sterkt inntrykk å se hvordan noen mennesker faktisk bor og lever. Alt i alt hadde vi en veldig fin båttur på Parfymefloden, og dragebåten fraktet oss trygt både fram og tilbake. En tur med dragebåten til denne familien anbefales på det varmeste!

Dette er Trang Tien som er en av broene som går over Parfymefloden.

Og av denne damen kjøpte vi vietnamesiske hatter på vei tilbake til hotellet

Så nå har vi redda et av dagens tre måltider og vi får til og med 10 % rabatt for å være trofaste og spise frokost der hver dag!

De hadde mye fint, men likevel kan det ikke sammenliknes med muligheter til å designe dine egne klær. Det gjorde vi, og nå har vi bestilt et helt nytt og selvdesignet klesskap hver på ca 30 plagg. Hos skredderen kan man komme inn med tegninger, bilder eller hva det skulle være – de kan lage alt. Bukser, kjoler, gensere – i lin, bomull, silke eller noe helt annet, her er det bare fantasien som setter grensene. Prislapp for en skreddersydd kolleksjon på ca 30 plagg helt etter eget ønske ca 1500 kroner!

Vi slo selvfølgelige til Skredderne som syr klærne våre er døve. Så kommunikasjonen går på tegnespråk, men det er utrolig flinke til å oppfatte ønskene våre, og ikke minst er de veldig gode til å sy. Til sammen er det fire skreddere som sitter og syr dag og natt for å få alt klart i tide!

Men de søte skredderne har en sjef og hun er ikke fult så søt. Vi har fått høre flere ganger at vi er kjedlige i klesveien, at vi har rare fasonger, eller så er vi for tykke eller for tynne. Ikke verdens beste salgstriks kanskje? Men vi hadde allerede sendt inn den gigantiske bestillingen før hun begynte å vise de mindre hyggelige sidene sine. Hun liker veldig godt å fremstå som den store sjefen, men så vidt vi har forstått er det en helt annen som eier butikken og at hun kun jobber der fordi hun kan engelsk.

Nå har vi prøvd utallige kjoler hver dag, og det er mye justering fram og tilbake, men tilslutt blir det forhåpentligvis perfekt Dere kan glede dere til å se resultatet!