My Son ligger langt inne i ingenmannsland, midt i jungelen. Det var et flott og stort område som var delt inni fire deler. Vi fikk oss en skikkelig skogstur, men det var bare gøy

Dette er da et av de viktigste områdene som er igjen etter det gamle kongerike Chamap. Champa-kulturen var størst mellom det 2. og det 15. århundret, men det bort fortsatt etterkommere av kongeriket langs kysten av Vietnam.

My Son kan dateres tilbake til det 4. århundre, men også her har krigen satt sine spor. Oppussingsarbeidet var i full gang da vi var der, men det har enda ikke kommer så langt.

I 1999 ble My Son satt på UNESCOs World Heritage List.

Ingvild sammen med en av de mange hodeløse

Dette museet innholder en samling skulpturer fra kongedømmet Champa.

Dette var nok et populært sted for store grupper med guide, så det var fult av folk!

Når museet var vell sett og fotografert måtte vi sette snuta tilbake til hotellet igjen, og spise litt lunsj. Bilen vi ble kjørt i var ikke så veldig ny, så de stivkledde vaktene utenfor hotellet ble ganske lange i maska da noen gjester fra dette hotellet kom ut av den bilen. Haha, håper de sladret til ”tour desken”! Vi har booket mannen til skredderen i morgen også, slik at vi kan se litt mer av byen før vi skal reise videre.

Hver gang vi har skullet ut å titte på severdigheter tidligere har de ulike hotellene ordnet med en bil med sjåfør til oss uten problemer. Men på dette hotellet, av alle steder, var det ikke like enkelt!

Vi snakket med ”Tour desken” og forklarte at vi ønsket en bil og en sjåfør, og de ville selvfølgelige vite hva vi ville se. Og en bil var det ikke noe problem å skaffe men derimot fikk vi ikke bestemme selv hvor bilen skulle kjøre oss hen. Vi kunne nemlig ikke se mer enn én ting av gange, i så fall måtte vi kjøre fra hotellet til den første severdigheten vi ønsket og besøke, for så å kjøre tilbake til hotellet å starte på neste rute til neste ting vi ville besøke. De hadde nemlig en liten bok der de ulike attraksjonene sto listet opp hver for seg og ikke sammen, ”Differnete tour”, sa de, det måtte da vi også se. De hadde virkelig satt seg helt fast i den lille boksen sin, og at vi ønsket å se ting i en annen rekkefølge kom ikke på tale!

En liten pust i trappa

Nei vel, så kommer vi oss ikke noe sted da. Vi orker ikke legge til mange timers biltur bare fordi de ønsker å kjøre oss innom hotellet mellom hvor ting vi vil se! Ærlig talt. Så da tok vi en tur til skredderne isteden, i et forsøk på å slå i hjel dagen. Etter at vi hadde blitt målt opp og ned, og sett på ulike stoffer spurte vi de søte skredderne om ikke de viste om et sted vi kunne leie en bil?

Etter en halv time var mannen til den ene skredderen på plass og klar til å kjøre oss akkurat dit vi ønsket selv, vi kunne til og med bestemme i hvilket rekkefølge vi ville se de ulike tingene. Hurra, da var det bare å sette seg i bilen å komme seg av gårde før dagen var over

Vi kom oss raskt til Marmorfjellene. Og vi gikk faktisk helt til toppen

Her er noen av de mer uskyldige trappene

Det var utrolig mange, lange og høye trappetrinn for å komme seg opp. Men vi kom da opp tilslutt, andpustne og røde i toppen, heldigvis var vi ikke de eneste som var i litt dårlig forfatning på toppen. Det går faktisk også en heis langs den ene fjellet, opp til toppen, men den var tydeligvis ikke for turistene. Vi måtte ta beina fatt ja.

Marmorfjellene består av fem marmorfjell som er oppkalt etter de fem elementene jern, vann, ild, jord og luft. I fjellene ligger det flere buddhistiske helligdommer, blant annet en pagode.

Denne mannen her insisterte på å ta bilde av oss sammen med pagoden, og det kunne vi jo ikke si nei til!

Og selvfølgelig sto det er hærskare av ivrige selgere da vi kom ned igjen. De solgte marmorfigurer i alle størrelser, fra gigantiske statuer til små ”Happy Buddha”.

Det er blitt forbudt å utvinne marmor fra fjellene, så all marmoren som er der i dag er importert fra en annen provins i Vietnam.

Bestikket får man ikke engang utdelt, det står klart på borden i en skitten kopp og venter på hvem det nå måtte være som setter seg ned.

Servietter får man heller ikke, og vil man tørke fett av bestikket må man bruke dopapiret som står på bordet.
Det hjelper å blogge det ut! Heldigvis har hotellet flere gode restauranter

Vi fant en to søte skredderdamer i går som vi ga en testkjole til og gjett om de ble fine!

Vi satt Solveig til å prøve kjoler …

Og hvis man vil ha vann er det bare en ting å gjøre, vaske flaskene til de skinner!