For å komme opp, til hva det nå enn er som ligger det oppe, måtte vi inn i en bygning som aldri låses. Det stinket urin og andre grusomme lukter, og det så like like ut som det luktet. Men lykken var på vår siden og vi fant en heis! Etter at vi hadde trykket på etasjeknappen og dørene lukket seg innså vi plutselig hvor gammel og skrall heisen var…
Her er vi passelig nervøse!

Men det gikk så fint at vi tok den ned igjen også. Kafeen på toppen var like ekkel som veien opp dit, og vi forsvant like fort ut som vi kom inn. Nå har vi slått oss til ro med at dette kommer til å bli en uke med romservice-mat og lite spenning. Like greit å bruke tiden til å slappe av og ladet opp til neste destinasjon, som forhåpentligvis blir litt mer spennende

Vi sjekket inn på “Space Zone” i svimlende 70. etasje på Bayoke Sky Hotel, som med sine 203 meter er Thailands høyeste bygg. Det tok litt tid å venne seg til høyden, følelsen kan sammenliknes med å være på en båt når det bølger.

Det var en opplevelse å bo på Bayoke Sky! Bare det å ta heisen var som en liten attraksjon. Hotellet var kjempe stort og konstant fult av gjester og andre turister som ville til toppen for å se på utsikten. Vi måtte bytte heis flere ganger for å komme oss opp til Space Zone, og det var alltid en liten kamp for å faktisk få tak i heisen. Utsikten fra rommet var i vertfall upåklagelig, og frokosten ble servert i 78. etasje med panoramautsikt!

Det gikk heldigvis fint tilslutt Og vi var faktisk veldig glade for å ta trappen opp da vi endelig kom ut. Nå har de heldigvis satt inn en ny heis